56 / 72
terte i det pedagogiske arbeidet, samtidig som de
både må forholde seg til normative krav og utøve
skjønn (Eik, 2014).
SETTE ORD PÅ KUNNSKAP
Dette viser noe av den kompleksiteten som
karakteriserer barnehagelærerprofesjonen
spesielt, og som kan være utfordrende å synlig-
gjøre. Derfor blir det en helt sentral oppgave for
barnehagelærere nettopp å sette ord på både den
kunnskapen og de ferdighetene som ligger i pro-
fesjonsutøvelsen. Dette vil da kunne være med på
å «legitimere» yrkesgruppen som profesjonell. I
forbindelse med drøftingen rundt hva det vil si å
være en profesjon, er Molander og Terum (2010)
nettopp inne på betydningen av å ha begreper
som kan hjelpe til med å «ordne verden» – hjelpe
til med å gripe, og forstå fenomener. Om begre-
pene, eller de språklige redskapene er gode,
har profesjonsutøveren mulighet til å få god
innsikt i fenomenene. Vi forstår det slik at teo-
retiske begreper, hentet fra profesjonens ulike
kunnskapsformer dermed har en viktig funksjon
i forbindelse med å språksette fenomener.
TAUS KUNNSKAP
Samtidig som vi argumenterer for hvor sentralt
språket er i et profesjonsteoretisk perspektiv,
vil vi understreke at det teoretiske grunnlaget
vi bygger drøftingene våre på ikke reflekterer et
entydig bilde av at ordene betyr alt i en pro-
fesjonssammenheng. Grimen (2008) forklarer
at profesjoners kunnskapsgrunnlag er et sam-
mensatt fenomen, bestående av både teoretiske
innsikter, praktiske ferdigheter og fortrolighet
med konkrete situasjoner. Han utfordrer en
kunnskapsforståelse der vitenskapelig kunnskap
har vært tillagt størst vekt og verdi, og mener
at profesjoners kunnskapsbase må forstås som
mangfoldige. I vår sammenheng er det først og
fremst interessant å påpeke det Grimen dis-
kuterer som taus kunnskap (Grimen, 2008).
Dette dreier seg om hvordan en del av profes-
jonsutøvelsen kan foregå på grunnlag av at det
faktisk finnes viten som ikke kan settes ord på.
Poenget her er at selv om en del av kunnskapen
ikke kan utsies, så kan den likevel bli synlig i
handling. Eik (2014) påpeker også at den tause
kunnskapen inngår som en del av barnehagelære-
rens profesjonelle base, og hun tar dette med når
hun skisserer det hun har kalt for førskolelære-
rens kunnskapsgrunnlag
PROFESJONELL KLOKSKAP
Dette perspektivet gir – sånn vi ser det – et
bredere og mer reelt bilde av hvilket komplekst
kunnskapsgrunnlag barnehageprofesjonen
bygger på, enn om vi låser oss til en snever
forståelse av fagspråkets betydning. Dette er
forankret i en bred forståelse av kunnskap, der
det å snakke og skrive faglig ikke bare skal handle
om å kunne vise til vitenskapelige fagbegreper,
eller til en spesifikk handlemåte for å klare å
utføre yrkesoppgaver, det må også inkludere
skjønnsmessige og etiske vurderinger basert på
en form for profesjonell klokskap.
LITTERATUR:
EIK, L. T. (2014).
Ny i profesjonen. En observasjons- og
intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det
første året i yrket.
Doktoravhandling. Oslo: Universitetet
i Oslo.
GRIMEN, H. (2008).
Profesjon og kunnskap. I A. Molander
& L.I. (Red.)
Profesjonsstudier.
Oslo: Universitetsforlaget.
JURITSEN, L. & ØSTMOEN, J. P. (2014).
Rom for
pedagogisk resonnering. En studie av erfarne barnehage-
læreres muntlige fagspråk.
Drammen: Høgskolen i Buskerud
og Vestfold.
MOLANDER, A. & TERUM, L. I. (2008).
Profesjonsstudier:
En introduksjon. I A. Molander & L.I. (Red.)
Profesjonsstudier
.
Oslo: Universitetsforlaget.
STEINNES, G. S. (2010).
Frå utdanning til yrke. Førskule-
læraren som profesjonell aktør. I T. Løkensgard Hoel, G.
Engvik & B. Hanssen (red.)
Ny som lærer. Sjansespill og
samspill.
Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
STEINNES, G. S. (2014).
Profesjonalitet under press? Ein
studie av førskulelærarar si meistring av rolla i lys av
kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane.
Doktoravhandling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
ØDEGÅRD, E. (2011).
Nyutdannede pedagogiske lederes
mestring og appropriering av barnehagens kulturelle
redskaper.
Doktoravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo.
selv om en del av kunnskapen
ikke kan utsies, så kan den likevel
bli synlig i handling.
B
FAG OG FORSKNING
56