59 / 72
ringen kvalifiserer for melding til barnevernet eller ei (Gunsel
2014; Bratterud og Emilsen 2011; Bache-Hansen 2009).
I første del redegjør vi for juridiske rammer for samar-
beid mellom barnehage og barnevernstjenesten. I andre del
er fokuset på bekymring for barn og begrepene mishand-
ling og omsorgssvikt og meldingens form og innhold. Til
slutt får du vite noe om saksbehandlingen når melding er
mottatt.
1. JURIDISKE RAMMER
Gangen i en sak
En barnevernssak består av tre faser; meldefasen,
undersøkelsesfasen og tiltaksfasen.
Barnevernstjenesten har plikt til å gjennomgå alle
mottatte meldinger. Innen en uke må barnevernstjenesten
beslutte om meldingen skal henlegges, eller om den skal
følges opp med undersøkelse (jf. bvl. § 4–2).
Barnevernstjenesten har plikt til å undersøke meldin-
gen hvis den gir grunn til å anta at barnet har behov
for et barnevernstiltak (jf. bvl. §4-3). Dette skal gjøres
snarest og senest innen tre måneder. I vanskelige saker
kan fristen utvides til seks måneder (jf. bvl. § 6–9). Målet
med undersøkelsen er å finne ut om barnet og familien har
behov for tiltak. Tiltak kan være
frivillige hjelpetiltak
eller
tvangstiltak
. I undersøkelsen har barnevernstjenesten
samtaler med foreldrene og barnet, men kan også innhente
opplysninger fra andre, som barnehagen. Saken henlegges
hvis det ikke er behov for tiltak.
Kommer barnevernstjenesten frem til at barnet og
familien har behov for et
frivillig hjelpetiltak
, for eksempel
barnehageplass, skal barnevernstjenesten treffe vedtak om
dette (jf. bvl. § 4–4). Mener barnevernstjenesten det er behov
for et
tvangsvedtak
, for eksempel omsorgsovertakelse,
må barnevernstjenesten fremlegge begjæring om dette for
fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som treffer
vedtak (jf. bvl. § 4–12).
Ansattes taushetsplikt
Hovedregelen er at barnehageansatte har taushetsplikt etter
forvaltningsloven (fvl.), jf. bhl. § 20. Det er opplysninger om
«
personlige forhold
» som er taushetsbelagt. For eksempel
opplysninger om helse, rusmisbruk, barnets fungering i
barnehagen og samspill mellom foreldrene og barnet. For
å være taushetsbelagt må opplysningene være mottatt «
i
forbindelse med tjenesten eller arbeidet
». Opplysninger om
foreldrene og barnet som en har fått privat er ikke taushets-
belagte. Det kan være vanskelig å skille opplysninger du får
privat og i jobbsammenheng. Taushetsplikten gjelder også
etter at en har sluttet å jobbe i den aktuelle barnehagen
(fvl. § 13).
Alvorlig omsorgssvikt
I noen tilfeller har barnehageansatte
plikt
til å videreformid-
le taushetsbelagte opplysninger til barnevernstjenesten.
Dette gjelder i tilfeller der de har «
grunn til å tro
» at barnet
lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon (jf. bhl. § 22).
Loven krever ikke at en er sikker i sin sak, men har en
begrunnet mistanke. Mistanken knytter seg til situasjoner
som er nærmere beskrevet i barnevernsloven, særlig § 4–12.
Det kan være
alvorlige mangler i forhold til fysisk og psykisk
omsorg
.
Fysisk omsorg
kan være mat, klær, boforhold og
helse.
Psykisk omsorg
handler om den psykiske kontakten
mellom barnet og foreldrene. Det kan også gjelde mistanke
om
mishandling eller andre alvorlige overgrep
, som fysisk
mishandling, seksuelle overgrep, psykisk sjikane, trakas-
sering og vedvarende mindre overgrep (Ot.prp. nr. 44
(1991–1992); Ofstad & Skar 2015).
Barnehagen har gjort sin plikt ved å melde fra til barne-
vernstjenesten. Det er opp til barnevernstjenesten å vurdere
om mishandling, eller annen form for alvorlig omsorgssvikt
faktisk har skjedd.
Vanligvis kommer det ikke som en overraskelse på
foreldrene at barnehagen sender en bekymringsmelding
til barnevernet. Dersom det er
grunn til å tro at barnet
blir utsatt for grov vold eller seksuelle overgrep
, kan det
være gode grunner til ikke å konfrontere foreldrene med
denne mistanken før en melder til barnevernet. Det er for å
unngå bevisforspillelse og at barnet utsettes for fare. I slike
tilfeller kan det bli både en barnevernssak og en straffesak.
Barnehagen bør melde bekymringen til barnevernet, som
avgjør om politiet skal kontaktes.
I
akutte situasjoner
, som at foreldrene kommer ruset
for å hente barnet eller er i tydelig psykisk ubalanse, skal
barnehagen straks ta kontakt med barnevernstjenesten.
Skjer det utenfor kontortid, er det barnevernsvakten,
eller politiet du bør kontakte (Skogen, Slåtten & Tellefsen
2008). Når barnevernet eller politiet får en slik melding,
kan det treffes et hastevedtak (jf. bvl. § 4–6). Barnet kan da
plasseres utenfor hjemmet umiddelbart.
Mindre alvorlige forhold
Ved mindre alvorlige forhold, for eksempel om barne-
hagen mener at barnet ville ha nytte av et frivillig hjelpe-
tiltak fra barnevernet, har ikke barnehagen meldeplikt
– Det bør vekke bekymring når
barnet viser tegn på endring i ad-
ferd, har dårlig kontaktevne, virker
apatisk, er ukritisk i kontakt med
ukjente, klager over diffuse smerter
i hode, mage eller underliv eller har
mangelfull hygiene, skriver artikkel-
forfatterne. Foto: Fotolia.com
59