Table of Contents Table of Contents
Previous Page  59 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 59 / 72 Next Page
Page Background

ringen kvalifiserer for melding til barnevernet eller ei (Gunsel

2014; Bratterud og Emilsen 2011; Bache-Hansen 2009).

I første del redegjør vi for juridiske rammer for samar-

beid mellom barnehage og barnevernstjenesten. I andre del

er fokuset på bekymring for barn og begrepene mishand-

ling og omsorgssvikt og meldingens form og innhold. Til

slutt får du vite noe om saksbehandlingen når melding er

mottatt.

1. JURIDISKE RAMMER

Gangen i en sak

En barnevernssak består av tre faser; meldefasen,

undersøkelsesfasen og tiltaksfasen.

Barnevernstjenesten har plikt til å gjennomgå alle

mottatte meldinger. Innen en uke må barnevernstjenesten

beslutte om meldingen skal henlegges, eller om den skal

følges opp med undersøkelse (jf. bvl. § 4–2).

Barnevernstjenesten har plikt til å undersøke meldin-

gen hvis den gir grunn til å anta at barnet har behov

for et barnevernstiltak (jf. bvl. §4-3). Dette skal gjøres

snarest og senest innen tre måneder. I vanskelige saker

kan fristen utvides til seks måneder (jf. bvl. § 6–9). Målet

med undersøkelsen er å finne ut om barnet og familien har

behov for tiltak. Tiltak kan være

frivillige hjelpetiltak

eller

tvangstiltak

. I undersøkelsen har barnevernstjenesten

samtaler med foreldrene og barnet, men kan også innhente

opplysninger fra andre, som barnehagen. Saken henlegges

hvis det ikke er behov for tiltak.

Kommer barnevernstjenesten frem til at barnet og

familien har behov for et

frivillig hjelpetiltak

, for eksempel

barnehageplass, skal barnevernstjenesten treffe vedtak om

dette (jf. bvl. § 4–4). Mener barnevernstjenesten det er behov

for et

tvangsvedtak

, for eksempel omsorgsovertakelse,

må barnevernstjenesten fremlegge begjæring om dette for

fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som treffer

vedtak (jf. bvl. § 4–12).

Ansattes taushetsplikt

Hovedregelen er at barnehageansatte har taushetsplikt etter

forvaltningsloven (fvl.), jf. bhl. § 20. Det er opplysninger om

«

personlige forhold

» som er taushetsbelagt. For eksempel

opplysninger om helse, rusmisbruk, barnets fungering i

barnehagen og samspill mellom foreldrene og barnet. For

å være taushetsbelagt må opplysningene være mottatt «

i

forbindelse med tjenesten eller arbeidet

». Opplysninger om

foreldrene og barnet som en har fått privat er ikke taushets-

belagte. Det kan være vanskelig å skille opplysninger du får

privat og i jobbsammenheng. Taushetsplikten gjelder også

etter at en har sluttet å jobbe i den aktuelle barnehagen

(fvl. § 13).

Alvorlig omsorgssvikt

I noen tilfeller har barnehageansatte

plikt

til å videreformid-

le taushetsbelagte opplysninger til barnevernstjenesten.

Dette gjelder i tilfeller der de har «

grunn til å tro

» at barnet

lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon (jf. bhl. § 22).

Loven krever ikke at en er sikker i sin sak, men har en

begrunnet mistanke. Mistanken knytter seg til situasjoner

som er nærmere beskrevet i barnevernsloven, særlig § 4–12.

Det kan være

alvorlige mangler i forhold til fysisk og psykisk

omsorg

.

Fysisk omsorg

kan være mat, klær, boforhold og

helse.

Psykisk omsorg

handler om den psykiske kontakten

mellom barnet og foreldrene. Det kan også gjelde mistanke

om

mishandling eller andre alvorlige overgrep

, som fysisk

mishandling, seksuelle overgrep, psykisk sjikane, trakas-

sering og vedvarende mindre overgrep (Ot.prp. nr. 44

(1991–1992); Ofstad & Skar 2015).

Barnehagen har gjort sin plikt ved å melde fra til barne-

vernstjenesten. Det er opp til barnevernstjenesten å vurdere

om mishandling, eller annen form for alvorlig omsorgssvikt

faktisk har skjedd.

Vanligvis kommer det ikke som en overraskelse på

foreldrene at barnehagen sender en bekymringsmelding

til barnevernet. Dersom det er

grunn til å tro at barnet

blir utsatt for grov vold eller seksuelle overgrep

, kan det

være gode grunner til ikke å konfrontere foreldrene med

denne mistanken før en melder til barnevernet. Det er for å

unngå bevisforspillelse og at barnet utsettes for fare. I slike

tilfeller kan det bli både en barnevernssak og en straffesak.

Barnehagen bør melde bekymringen til barnevernet, som

avgjør om politiet skal kontaktes.

I

akutte situasjoner

, som at foreldrene kommer ruset

for å hente barnet eller er i tydelig psykisk ubalanse, skal

barnehagen straks ta kontakt med barnevernstjenesten.

Skjer det utenfor kontortid, er det barnevernsvakten,

eller politiet du bør kontakte (Skogen, Slåtten & Tellefsen

2008). Når barnevernet eller politiet får en slik melding,

kan det treffes et hastevedtak (jf. bvl. § 4–6). Barnet kan da

plasseres utenfor hjemmet umiddelbart.

Mindre alvorlige forhold

Ved mindre alvorlige forhold, for eksempel om barne-

hagen mener at barnet ville ha nytte av et frivillig hjelpe-

tiltak fra barnevernet, har ikke barnehagen meldeplikt

– Det bør vekke bekymring når

barnet viser tegn på endring i ad-

ferd, har dårlig kontaktevne, virker

apatisk, er ukritisk i kontakt med

ukjente, klager over diffuse smerter

i hode, mage eller underliv eller har

mangelfull hygiene, skriver artikkel-

forfatterne. Foto: Fotolia.com

59