25 / 68
og turer i skog og mark var favoritten.
Moren hans har fortalt at han gikk på
tærne gjennom hele barndommen, og
fortsatt gjør det. På hælene har han
babyhud. Han måtte fores med nye
inntrykk hele tiden, og da han var fem
år tok hun ham med til utredning.
– For å avklare om jeg hadde
ADHD, var jeg flere ganger hos barne-
og ungdomspsykiatrien i Bærum.
Jeg husker at jeg lekte ved et stort
glassvindu, men jeg hadde jo ingen
anelse om at jeg ble observert gjennom
vinduet, forteller Petter. Fagfolkene
anbefalte, i samråd med foreldrene, at
man ikke skulle informere skolen om
en mulig diagnose. De ville ikke at han
skulle bli stemplet. De første årene på
skolen gikk veldig bra.
– Jeg har fortsatt mange jern i
ilden. Men i dag er aktivitetene mine
mer målrettet. Jeg kan bli sliten og
tenke at jeg har altfor mye i hodet mitt.
Og det har jeg, men jeg liker det også,
sier Petter.
PÅ FEIL HYLLE
Petter gikk på en videregående skole
som han ikke hadde lyst til å gå på.
– Mamma og pappa mente at
allmennfag var det trygge for meg.
Men jeg er ingen lesehest. Jeg er en
praktisk anlagt person som ser ting i
bilder. Motivasjonen for skolearbei-
det var dårlig, og jeg fikk aldri fullført
videregående. Jeg følte at alle andre
hadde klare mål og visjoner for hva
de ville. Jeg visste ikke hva jeg ville,
minnes Petter.
Livet snudde da han kom i kontakt
med polfarer Børge Ousland ved en
tilfeldighet. 21 år gammel ble han med
Ousland til Nordpolen.
– Nå hadde jeg selv satt meg et mål
som ingen hadde prakket på meg. Noen
trodde ikke jeg ville klare det. Men
Børge så meg og trodde på meg. Jeg full-
førte ekspedisjonen, og det ble flere.
PÅ TUR MED PRINS HARRY
Petter dokumenterte reisene med
kameraet sitt. Flere la merke til
bildene og filmene hans fra ugjest-
milde strøk. Han fikk etter hvert jobbe
for ITV, BBC, og National Geografic.
I flere filmer fulgte han den engelske
prins Harry på ekspedisjoner til
Antarktis og Nordpolen, og en ekspe-
disjon på Mount Everest.
På disse tre reisene fulgte
TV-teamet krigsskadde fra blant annet
Afghanistan og Irak. Petter fikk ny
innsikt, og lærte mye om hvordan han
kunne fortelle historier med kameraet
sitt.
Walking with the wounded
kalles
prosjektet, som stadig legger ut på
nye turer.
UTELIGGER I 50 DØGN
Petter ville gjerne bidra med noe her
hjemme, og erfaringene hans gjorde
det naturlig å gjøre noe positivt for
folk med utfordringer.
– Jeg er jo ikke noen teoretiker, jeg
ville føle det på kroppen. Dette ledet
til serien på TV2 hvor jeg levde i 50
døgn som uteligger blant rusavhengige
i Oslo.
Han fikk mange nære venner på
gata, som han fortsatt har god kontakt
PETTER NYQUIST (39)
•
Kjent fra:
TV2 som Petter uteligger
•
Familie:
Samboer og to barn
• Programleder, fjellklatrer, polfarer,
film- og stillfotograf for ITV, BBC og
National Geografic
•
Aktuell med:
Tv-serien Kaffebaren
som kommer i 2018.
I stedet for å kalle barn problembarn
må man finne hvilke områder ungene
greier å mestre. Det har i hvert fall
funka for meg.
med. Flere av dem hadde forferdelige
historier fra barndommen.
FINN MESTRINGSPUNKTET
Petter mener barnehager og skoler har
et stort ansvar for å undersøke grundig
og handle raskt når de mistenker at
barn ikke har det bra hjemme.
– Ikke kall ungene problembarn,
det er det verste ordet jeg vet. Man må
heller finne hvilke områder ungene
greier å mestre. Det har i hvert fall
funka for meg, sier Petter.
Etter den første norske TV-serien
kom oppfølgerne
Peter uteligger: De
pårørende
og
Petter uteligger: Fra
gata til Nordkapp.
Snart kommer serien om kaffe-
baren =Kaffe, som ble startet tidligere
i år i regi av stiftelsen =Oslo.
– Arbeidstrening, å føle mestring,
en lav terskel inn for å bidra, det kan
være avgjørende for å få et litt bedre
liv. Ikke alle kommer seg ut av rusen.
Men å føle at du er noe, det er viktig,
sier Petter Nyquist.
Petter Uteligger fikk Gullruten for TV2
for beste dokumentarserie. Her med Svein
Stang (tv.). Foto: Marit Hommedal, NTB
scanpix
25