Mangfold
– til hverdag eller fest?
I Jåttå barnehage vises ikke mangfoldet i barnehagen bare frem
i festtaler. Et nytt prosjekt har endret vår praksis. Den indiske
jenta gikk fra å bli omtalt som «hun som ikke kan snakke» til
«hun som kan så mye om planeter».
R
ammeplanen for barnehagens innhold og
oppgaver har gitt føringer for at barneha-
gen skal gjenspeile det kulturelle mang-
foldet (KD, 2011). Vi skal synliggjøre og
anerkjenne språklig, kulturelt og
religiøst mangfold (Gjervan, 2006).
Fører synliggjøringen av mangfold til mer likeverdig inklu-
dering i hverdagen, eller vises ulike kulturer kun fram
i festtaler ved spesielle anledninger?
Jåttå barnehage i Stavanger kommune har mottatt
prosjektmidler for å arbeide med likeverdig inkludering av
barn og foreldre ut fra et interkulturelt perspektiv. Målfrid
Bleka (NAFO) har vært veileder og bidratt både med kompe-
tanseheving og veiledning underveis.
NY PRAKSIS
Jåttå barnehage er en stor barnehage med rundt 230 barn.
Omtrent en tredjedel har minoritetsbakgrunn, men likevel
tok det pedagogiske arbeidet vårt stort sett utgangspunkt
i det «norske», både språklig og kulturelt. Dermed ble det
en stor forskjell på hvordan barn og foreldre ble inkludert
og fikk medvirke i barnehagen. Dette blir også bekreftet
i nyere forskning. Katrine Giæver (2014) skriver i sin bok
Inkluderende språkfellesskap i barnehagen
:
«Forskning av Palludan (2005), Evenstad (2007)
og Bundgaard og Gulløv (2008) viser at minoritets-
språklige barn ofte gis svakere muligheter til å påvirke
barnehagens innhold enn majoritetsspråklige barn»
(Giæver 2014. s. 23)
Vi reflekterte over hvilken betydning det får for barna og
foreldrene når de opplever at deres virkelighet ikke blir
anerkjent eller synliggjort i barnehagens arbeid. I møte
med den globale barnehagen så vi behovet for å utvikle
nye praksiser og væremåter.
FORANKRING
Prosjektet vårt var godt forankret i overordnede planer og
styringsverktøy. Her beskrives både kulturelt mangfold og
inkluderende fellesskap: «Det kulturelle mangfoldet skal
gjenspeiles i barnehagen».» (KD, 2011, s 8)
Også Stavanger kommune stiller krav til et likeverdig og
inkluderende pedagogisk tilbud for alle barn. I kvalitets-
planen
Stadig bedre
(2016) er interkulturell kompetanse
et av fire satsingsområder.
Et av våre delmål for å oppnå likeverdig inkludering var
å synliggjøre og anerkjenne språklig, kulturelt og religiøst
mangfold. Gjennom dette arbeidet ønsket vi å få fram
historiene bak alle barna og foreldrene på avdelingen, og
dermed synliggjøre hver enkelt med sine særegne ressurser.
På denne måten kunne alle barn og foreldre få medvirke og
bli inkludert likeverdig.
Avdelingene planla ulike aktiviteter ut fra sine barne-
grupper. Eksempler på aktiviteter som ble satt i gang:
• telle, lære sanger, regler og enkelte ord på de ulike
språkene som var representert i gruppen
• fortelle eventyr fra, samtale om og spille musikk
fra ulike land
TEKST:
Carina Lange Moi
avdelingsleder Jåttå barnehage, Stavanger
carina.lange.moi@stavanger.kommune.noFAG OG FORSKNING
36