39 / 68
i barnehagen kan personalet bidra til å utvikle barnas
perspektiver og fremme likeverd og motvirke diskrimi-
nering og undertrykking» (Gjervan, 2006, s 29)
Et annet eksempel på perspektivutvidelse er denne e-posten
som styreren fikk tilsendt av en mor i barnehagen:
Jeg har nå en 2-åring i hus som blant annet mestrer å
telle til tre på spansk, tysk, engelsk, norsk og litauisk.
Dette sto som mål på månedsbrevet for februar, og jeg
må innrømme jeg hadde liten tro på at dette var mulig
å få til. Dette setter vi enormt stor pris på.
Barna på denne avdelingen var fra Spania, Tyskland,
England, Norge og Litauen og fikk alle mulighet til å med-
virke i den pedagogiske hverdagen med sine ressurser.
LIKEVERDIG INKLUDERING
Vi stilte oss spørsmålet: kan synliggjøringen av mangfold
føre til større grad av likeverdig inkludering?
Gjennom vårt prosjektarbeid har vi sett at små
endringer i vår egen praksis har satt i gang prosesser både
hos barn og foreldre. Som ringer i vann fikk våre nye hand-
linger positive konsekvenser. Små enkle grep, som å vise
nysgjerrighet og være i dialog med alle barn og foreldre,
lære enkelte ord for å anerkjenne ulike språk og inkludere
eventyr fra andre land i det pedagogiske arbeidet, fungerte
som en plogspiss. Både barn og foreldre fikk mulighet til å
delta og medvirke i det pedagogiske innholdet på nye måter.
Bourdieu brukte begrepet kapital for å forklare de ressur-
sene som verdsettes på en sosial arena (Zachrisen 2015).
Når vi ser kapitalbegrepet opp mot anerkjennelse, forstår
vi at det er dette synliggjøring av mangfold handler om. Vi
i barnehagen må løfte fram den enkeltes kapital, gjøre den
synlig for andre og anerkjenne den, for å oppnå likeverdig
inkludering.
ENDRET VÅR PRAKSIS
Ifølge Zachrisen (2015) forstås ikke kultur som en statisk
størrelse, men noe som er i stadig utvikling. Hun sier at vi
kan forstå kultur som det svar en gruppe mennesker gir på
de omstendighetene de lever under. Derfor vil endringer i
livsforhold føre til endringer i kulturen (ibid.). Hvis vi ser
dette opp mot kulturen i barnehagen, kan vi tenke oss at
den tidligere var preget av majoriteten og det norske. Når vi
gikk inn og endret praksisen eller «livsforholdene» gjennom
å anerkjenne den enkeltes kapital, skapte vi også endring
i kulturen, slik at den i større grad gjenspeilte mangfoldet.
Et eksempel på dette er uttalelsen fra en av pedagogiske
lederne som sa: «Foreldrene har endret seg». Kanskje det
heller handlet om at vi i personalet endret praksisen vår
og dermed tillot foreldrene å synliggjøre sin kapital? Ved
å anerkjenne kapitalen ble den verdsatt i barnehagens
sosiale arena.
VISES FREM PÅ FEST
Etter min mening kan det være en fare at det å synliggjøre
mangfold fører til en praksis hvor man viser fram ulike
språk og kulturer ved festlige anledninger, uten at dette får
følger for den pedagogiske praksisen. Å henge opp flagg på
FN-dagen og lage mat fra ulike land fører ikke nødvendigvis
til likeverdig inkludering. Vi i Jåttå barnehage har prøvd å
integrere, synliggjøre og anerkjenne mangfoldet i den peda-
gogiske praksisen, og la den få følger for planlegging, gjen-
nomføring og evaluering. På denne måten vil inkluderingen
av alle barn og voksne bli mer likeverdig. Barn, foreldre og
personalet får mulighet til å tre fram med hele sin person-
lighet, vise sin kompetanse og ressurser og til å medvirke
i det pedagogiske innholdet. Dette er positivt både for den
enkeltes selvfølelse og identitetsbekreftelse, men også for
resten av gruppen, fordi alle oppnår perspektivutvidelse.
Det å få utvidet sin forståelse av verden og få innblikk i ulike
virkelighetsforklaringer, og dermed lære å håndtere kom-
pleksiteten i samfunnet, tror vi skaper både nærhet mellom
mennesker med ulik bakgrunn, åpner for nysgjerrighet og
kan forebygge rasisme og underliggende holdninger. Dette
er følgelig en viktig del av den interkulturelle kompetansen.
LITTERATUR
GIÆVER, KATRINE (2014).
Inkluderende språkfellesskap i barnehagen.
Fagbokforlaget.
GJERVAN, MARIT (2006) (RED.)
Temahefte om språklig og kulturelt
mangfold
. Kunnskapsdepartementet
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (2011).
Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver.
STAVANGER KOMMUNE (2016)
.
Stadig bedre! Kvalitetsplan for
Stavangerbarnehagen 2016–2019
ZACHRISEN, BERIT (2015).
Like muligheter i lek? Interetniske møter
i barnehagen.
Universitetsforlaget.
39