38 / 68
Her er et eksempel fra en annen avdeling i barnehagen:
Avdelingen har to russisktalende barn, og ønsker å
vise fram deres kompetanse på dette språket til resten
av gruppen. De lærer derfor å telle til tre på russisk,
og bruker dette i samlingen. I tillegg lærer de «hei» og
«ha det» på språket, og bruker dette med barna. Sergjev,
som er et av de russisktalende barna, reagerer med
sinne og tristhet. Han viser tydelig at han ikke vil høre
russisk i barnehagen. Det oppleves som at han syns det
er unaturlig og fremmed at personalet, som tidligere kun
har snakket norsk, nå prøver seg på russisk. Personalet
blir både overrasket og usikre på hvordan de skal gå
fram etter dette. De velger likevel å fortsette å trekke inn
ulike språk gjennom forskjellige aktiviteter, men demper
det russiske i en periode. Gradvis merker de en endring
hos Sergjev. Han begynner så smått å dele enkelte ord
med de andre fra sitt morsmål, og aksepterer etter hvert
at hans språk også kan være en del av barnehagen.
Rett før sommeren sitter han på avdelingen og blar i en
bok han kjenner godt. Tage, en av de andre guttene på
avdelingen, sitter ved siden av ham. Sergjev forteller til
Tage fra boken, og sier hva ordene heter på russisk og på
norsk. Tage hører interessert etter og gjentar det Sergjev
sier: «lyn» og «torden». Så sier Sergjev: «Så god du er
Tage! Du kan jo russisk!»
Denne erfaringen gjaldt også foreldrene: når de så at det ble
vanlig å synliggjøre ulike språk og kulturer, og når de fikk
høre våre begrunnelser for hvorfor vi gjorde det ble også de
mer ivrige og deltok i arbeidet.
BRUKTE TID PÅ FORELDRE
Personalet brukte mer tid på foreldre som de tidligere ikke
følte de hadde så god kontakt med, for å bli bedre kjent og
prøve å få fram deres historier. Foreldrene kom med sanger,
regler og eventyr som barna var vokst opp med. De fortalte
om leker fra hjemlandet som avdelingene igjen prøvde ut.
Enkelte foreldre kom også innom i samlingen og delte sin
kompetanse, enten det var som yogainstruktør eller rocke-
artist. En familie stilte mannsterke opp og dramatiserte et
eventyr fra hjemlandet.
På denne måten kunne vi gradvis trekke inn foreldrene i
både planleggingen og gjennomføringen av det pedagogiske
arbeidet. Personalet ga tilbakemelding om at de ble kjent
med foreldrene på en ny måte.
En avdeling i barnehagen hadde barn med mange ulike
morsmål. Dette skapte noen utfordringer for personalet,
fordi de hadde planlagt å lære noen ord på hvert av språkene.
Etter litt refleksjon rundt dette, fant personalet en ny
innfallsvinkel. De valgte heller å synliggjøre musikk og
gjenstander fra de ulike landene, istedenfor å lære ord.
Foreldrene bidro villig med musikk og utkledningsklær. Her
er en praksisfortelling som viser hva dette gjorde med et av
barna, og følgelig for resten av gruppen og det pedagogiske
innholdet på avdelingen:
Avdelingen hadde oppfordret foreldre om å ta med
musikk eller gjenstander som betydde noe for barna.
En dag fikk Zahra med seg en hijab hjemmefra. Da hun
fikk den på hodet var det akkurat som hun endret person-
lighet. Hun fremsto som en dronning og gikk rundt
og strålte.
POPULÆR LEKEKAMERAT
På en annen avdeling var det en jente med polsk som
morsmål. I begynnelsen av barnehageåret syntes hun det
var vanskelig å leke med de andre barna, fordi hun ikke
snakket norsk. Etter et år med å synliggjøre hennes kompe-
tanse til de andre barna var hun en populær lekepartner,
blant annet som polsklærer når barna lekte skole. I tillegg
til å bekrefte denne jentas identitet fikk også de andre barna
utvidet sine perspektiv.
Gjervan (2006) skriver om identitetsbekreftelse og
perspektivutvidelse:
«Barns forskjellige erfaringer og kunnskaper knyttet til
språk, kultur eller religion må gjenspeiles i barnehagens
hverdag, slik at alle barn kan finne gjenkjennelse og
identitetsbekreftelse. (…). Målet er at barn med både
minoritets- og majoritetsbakgrunn skal gjenkjenne noe
som sitt i barnehagen, slik at deres identitet blir bekref-
tet. (…). Det er også viktig at alle barn møter perspektiv-
utvidelse i barnehagen. Gjennom nye perspektiver og
erkjennelser i barnehagen kan kunnskaper og erfaringer
bidra til å utvide den enkeltes forståelse av verden og
menneskene rundt seg. Dette er en viktig del av barnas
sosiale kompetanse i et flerkulturelt samfunn. Når både
forskjeller og likheter synliggjøres på en naturlig måte
Å henge opp flagg på FN-dagen
og lage mat fra ulike land
fører ikke nødvendigvis til
likeverdig inkludering.
FAG OG FORSKNING
38