Table of Contents Table of Contents
Previous Page  44 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 44 / 68 Next Page
Page Background

Nye praksisoppgaver

gir bedre læring

Nye praksisoppgaver som utvikles

mellom barnehagelærestudentene

og praksislærerne kan bidra til

bedre læring, mer fleksibilitet

og mindre stress.

H

vordan kan høgskole og praksisbarne-

hager sammen styrke kvaliteten i barne-

hagelærerutdanningen? Dette spørsmålet

danner utgangspunkt for innovasjons-

prosjektet

Utdanningsbarnehager

ved

Institutt for barnehagelærerutdanning

ved HiOA som startet opp i 2016.

Prosjektet har identifisert noen utfordringer i samar-

beidet mellom høgskole og praksisbarnehager og prøvd ut

tiltak for å øke graden av innflytelse for praksisfeltet, øke

kunnskapsutvekslingen og utvikle mer profesjonsnære

oppgaver i praksis.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og

utføres som et samarbeid mellom høgskolen, Bjerke bydel i

Oslo, Bærum kommune og stiftelsen Kanvas. Innovasjonsar-

beidet består av ulike FoU-aktiviteter som retter seg mot tre

hovedfelter: Utdanningssamarbeid og partnerskapsavtaler,

profesjonsrelevans samt læringsmiljø og læringsprosesser.

Vi presenterer i det følgende et utsnitt av et pågående

arbeid med læringsmiljø, læringsprosesser og nye oppgaver.

UTDANNINGEN KRITISERT

De siste årene har utdanningsinstitusjonene fått kritikk for

i for liten grad å imøtekomme de kravene som stilles til pro-

fesjonsutøvelse i barnehagene, og dialogen mellom utdan-

ningsinstitusjon og barnehagefelt har vært svak (Haakstad

og Kantardjiev, 2015). NOKUT peker i sin evaluering av før-

skolelærerutdanningen fra 2010 på at «øvingslærere er også

av den oppfatning at praksisfeltet synes å være sekundært

for høgskolen» (NOKUT, 2010, s 82). Også Følgegruppa for

barnehagelærerutdanningen (2016) peker på manglende

samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon

blant annet med hensyn til mengde oppgaver og innhold i

oppgavene studentene har i praksis. Vår forskning knyttet

til arbeidsplassbaserte studier (Kaarby og Lindboe, 2016)

peker på at læring i praksis bidrar til den enkelte students

personlige kunnskapsutvikling, men vel så viktig er fokuset

på hvordan studentene også bidrar til kollektiv læring

(Raelin 2008). Dette er utgangspunkt for vårt delprosjekt

der vi utforsker individuelle og kollektive læringsprosesser

og prøver ut metoder for læring i fellesskap og strukturer

for å styrke tilknytningen mellom høgskole og praksisfelt.

HVA HEMMER LÆRING?

For å finne ut hva som fremmer – og hemmer – læring i

praksisperioder og dernest prøve ut tiltak for å styrke

læringsprosesser og læringsutbytte, gjennomførte vi

innledende samtaler i sju barnehager med praksislærere

og assistenter. Målet med denne pilotstudien var å få

kunnskap om hvordan studenter mottas i barnehagene og

hvordan kunnskap utveksles, samt praksislæreres tanker

om hvordan læring i praksis kan tilrettelegges best mulig.

Et sentralt spørsmål var: Hva er det studentene bare kan

lære i praksis? På denne bakgrunn utviklet vi nye oppgaver

til utprøving, hadde samtaler med studentene i praksis

og gjennomførte samtaler med noen studenter og prak-

TEKST:

Karen Marie Eid Kaarby

førstelektor, Institutt for

barnehagelærerutdanning,

Høgskolen i Oslo og Akershus

karenmarieeid.kaarby@hioa.no

Inger Marie Lindboe

studieleder og førsteamanuensis,

Institutt for barnehagelærerutdanning

Høgskolen i Oslo og Akershus

ingermarie.lindboe@hioa.no

FAG OG FORSKNING

44