Nye praksisoppgaver
gir bedre læring
Nye praksisoppgaver som utvikles
mellom barnehagelærestudentene
og praksislærerne kan bidra til
bedre læring, mer fleksibilitet
og mindre stress.
H
vordan kan høgskole og praksisbarne-
hager sammen styrke kvaliteten i barne-
hagelærerutdanningen? Dette spørsmålet
danner utgangspunkt for innovasjons-
prosjektet
Utdanningsbarnehager
ved
Institutt for barnehagelærerutdanning
ved HiOA som startet opp i 2016.
Prosjektet har identifisert noen utfordringer i samar-
beidet mellom høgskole og praksisbarnehager og prøvd ut
tiltak for å øke graden av innflytelse for praksisfeltet, øke
kunnskapsutvekslingen og utvikle mer profesjonsnære
oppgaver i praksis.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og
utføres som et samarbeid mellom høgskolen, Bjerke bydel i
Oslo, Bærum kommune og stiftelsen Kanvas. Innovasjonsar-
beidet består av ulike FoU-aktiviteter som retter seg mot tre
hovedfelter: Utdanningssamarbeid og partnerskapsavtaler,
profesjonsrelevans samt læringsmiljø og læringsprosesser.
Vi presenterer i det følgende et utsnitt av et pågående
arbeid med læringsmiljø, læringsprosesser og nye oppgaver.
UTDANNINGEN KRITISERT
De siste årene har utdanningsinstitusjonene fått kritikk for
i for liten grad å imøtekomme de kravene som stilles til pro-
fesjonsutøvelse i barnehagene, og dialogen mellom utdan-
ningsinstitusjon og barnehagefelt har vært svak (Haakstad
og Kantardjiev, 2015). NOKUT peker i sin evaluering av før-
skolelærerutdanningen fra 2010 på at «øvingslærere er også
av den oppfatning at praksisfeltet synes å være sekundært
for høgskolen» (NOKUT, 2010, s 82). Også Følgegruppa for
barnehagelærerutdanningen (2016) peker på manglende
samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon
blant annet med hensyn til mengde oppgaver og innhold i
oppgavene studentene har i praksis. Vår forskning knyttet
til arbeidsplassbaserte studier (Kaarby og Lindboe, 2016)
peker på at læring i praksis bidrar til den enkelte students
personlige kunnskapsutvikling, men vel så viktig er fokuset
på hvordan studentene også bidrar til kollektiv læring
(Raelin 2008). Dette er utgangspunkt for vårt delprosjekt
der vi utforsker individuelle og kollektive læringsprosesser
og prøver ut metoder for læring i fellesskap og strukturer
for å styrke tilknytningen mellom høgskole og praksisfelt.
HVA HEMMER LÆRING?
For å finne ut hva som fremmer – og hemmer – læring i
praksisperioder og dernest prøve ut tiltak for å styrke
læringsprosesser og læringsutbytte, gjennomførte vi
innledende samtaler i sju barnehager med praksislærere
og assistenter. Målet med denne pilotstudien var å få
kunnskap om hvordan studenter mottas i barnehagene og
hvordan kunnskap utveksles, samt praksislæreres tanker
om hvordan læring i praksis kan tilrettelegges best mulig.
Et sentralt spørsmål var: Hva er det studentene bare kan
lære i praksis? På denne bakgrunn utviklet vi nye oppgaver
til utprøving, hadde samtaler med studentene i praksis
og gjennomførte samtaler med noen studenter og prak-
TEKST:
Karen Marie Eid Kaarby
førstelektor, Institutt for
barnehagelærerutdanning,
Høgskolen i Oslo og Akershus
karenmarieeid.kaarby@hioa.noInger Marie Lindboe
studieleder og førsteamanuensis,
Institutt for barnehagelærerutdanning
Høgskolen i Oslo og Akershus
ingermarie.lindboe@hioa.noFAG OG FORSKNING
44