Første Steg nr. 3-2017

46 / 68

«Vi er bare mennesker»
Det er viktig å reflektere og vurdere egen
praksis for å utvikle gode pedagogiske
praksiser i barnehagen, men det er krevende.
Hvilke etiske konsekvenser får det om vi
konkluderer med at «vi er bare mennesker»?
R efleksjon har betydning for
utviklingen av gode pedagogiske
praksiser i barnehagen. Å stadig
vurdere sin egen praksis kan
være krevende.
Vi diskuterer bevissthet overfor
egen være- og arbeidsmåte i barnehagen. Vi
snakker om hvordan vi møter barn, hvor mye vi
påvirker hverandre gjennom kropp og tale. Jeg
fornemmer en enighet om at refleksjon fører til
bevisstgjøring og ny erkjennelse, noe som igjen
påvirker hverdagen for barna i barnehagen.
Plutselig kommer det fra en av de andre: «Jeg
klarer ikke være så bevisst hele tiden jeg, jeg
mener, vi er bare mennesker».
Det kan være mange grunner til at man kommer
med et slikt utsagn. Det kan like gjerne bety, «nå
vil jeg ikke diskutere dette mer», som å være et
uttrykk for syn på barn, eller egen profesjons-
utøvelse. Det å avslutte en pedagogisk samtale
med «vi er bare mennesker» reiser noen spørsmål
rundt vår profesjonelle forpliktelse som barne-
hagelærere. Hva betyr det egentlig å være menne-
ske? Er det nok å «bare være menneske» når man
utøver sin profesjon som barnehagelærer?
SKAPER DISTANSE
I en podkast i NRK P2 gjøres følgende refleksjoner:
«Mennesket er altså noe som kontinuerlig blir
til. Dagens mennesker er noe annet enn for-
tidens mennesker. Det kommer hele tiden noe
nytt til, en erfaring som fortidens mennesker
ikke hadde … Det interessante med mennesket
er at det ikke er en kopi; mennesket overgår seg
selv. Mennesket fortsetter der fortiden slapp.
Mennesket er noe nytt. Enten vi vil det eller
ei, får vi impulser som gjør at vi blir noe som
aldri har vært før. Mennesket er med andre ord
muligheter. Og da blir spørsmålet: Hva gjør vi
med våre muligheter?» (NRK P2, 26.06.09)
Det å være menneske er altså ikke noe konstant,
men handler om å være i bevegelse. Det er et filo-
sofisk og pedagogisk spørsmål, fordi det handler om
hvordan mennesker blir handlende og ansvarlige
subjekter. Hva betyr det å «bare være menneske»
når man arbeider som barnehagelærer? Handler det
om refleksjonsarbeidets utfordringer? Kan utsagnet
bidra til distanse og fraskrivelse av forpliktelser?
Som barnehagelærere har vi etiske forpliktelser i
møter med barna, forpliktelser vi ikke kan se bort
fra, eller velge når vi vil forholde oss til.
HVA SIER LOVEN?
Rammeplanen krever at «(…) faglige og etiske
problemstillinger skal inngå i vurderingsarbei-
det. På denne måten kan personalet lære av egen
praksis og bidra til å utvikle barnehagen som
pedagogisk virksomhet» (KD 2017, s. 14). Den
nye, reviderte rammeplanen er tydelig på krav og
forventninger til refleksjon som en del av vurde-
ringsarbeidet i barnehagen. Hvordan kan utsagnet
«vi er bare mennesker» forstås opp mot ramme-
planens krav til refleksjon?
Talemåter kan skape kulturer, som produserer
og reproduserer handlingsmønstre, som igjen
kan bli «gyldige» argumenter når vi snakker om
endring og refleksjon rundt egen væremåte. Dette
får betydning for hvordan barna har det i barneha-
gen. Vi kan få en praksis hvor bestemte holdninger
og handlinger fremstilles som riktige og effektive,
mens andre ignoreres og avvises. Vi handler ofte
TEKST:
Line Ottesen Bjærke
barnehagelærer, Oslo
TEKST:
Yvonne Helene Huth
barnehagelærer, Oslo
FAG OG FORSKNING 46