51 / 68
De siste årene har det vært publisert
flere barnehagepedagogiske bøker
som finner sine perspektiver og intel-
lektuelle ressurser i filosofien. Redak-
tørene skriver seg bevisst inn i denne
trenden og hevder at pedagogikken
ikke kan leve uten filosofien. Det er
en sterk påstand. Forfatterne har en
ambisjon om å vise «hvordan barne-
hagen kan ses og analyseres med ulike
filosofiske og teoretiske retninger som
utgangspunkt».
DET PROFESJONELLE ANSVARET
Boka tar ikke for seg de moderne
klassikerne vi gjerne forbinder med
barnehagens filosofiske grunnlag. Det
er ikke overraskende med tanke på at
boka hovedsakelig fokuserer på barne-
hagelærerens profesjonelle ansvar.
Samtidig kan man tenke seg at den
barnehagefilosofiske tradisjonen fort-
satt kan si noe om sentrale elementer
i det profesjonelle ansvaret. Jeg tenker
på forholdet mellom barn og voksne,
på autoritet og frihet, lek, omsorg og
oppdragelse. Disse temaene er ikke
lagt stor vekt på.
SKJERVHEIMS RELEVANS
De sentrale filosofer er Hans
Skjervheim og Hannah Arendt, samt
posthumanistisk filosofi. Noen av oss
har kanskje tenkt at Skjervheims filo-
sofi er utdatert. Solheims artikkel viser
at en slik oppfatning kan nyanseres.
Skjervheims tekster kan, som han
viser, fortsatt være relevante for å
tenke gjennom pedagogiske problem-
stillinger. Artikkelen er praksisnær
og «nedpå» i beste forstand. Jeg tror
mange barnehagelærere og – stu-
denter kan lære mye av den.
GI KRITISKE PERSPEKTIVER
Boka har en målsetting om å «gi barne-
hagelærerstudenter kritiske perspek-
tiver på veien til profesjonelle barne-
hagelærere». Liv Grindheims analyse
av hvorvidt vår barnehagelærerut-
danning i dag har rom for kritiske
studenter er i så måte betimelig. I en
fin analyse av nasjonale retningslinjer
for barnehagelærerutdanningen viser
hun at det å være kritisk kan forstås på
ulike måter. Hun påpeker at det er lite
rom for at studentene kan gjøre egne
etiske vurderinger, eller utfordre den
etablerte sosiale orden.
Jeg er usikker på om flere av
artiklene vil treffe målgruppa. Grun-
nen er at noen artikler operer på et
høyt abstraksjonsnivå og benytter seg
av et svært teknisk vokabular. Samti-
dig er mange av de sentrale tekniske
begrepene underdefinert og bruken
av dem er lite konsekvent. Følgene
er at for denne leseren er en del av
setningene nærmest umulige å gjøre
meningsfulle. Dette kan skyldes mine
manglende kunnskaper og fordom-
mer. Jeg tror likevel at mange barne-
hagelærerstudenter vil ha vansker
med å gjøre seg fortrolig med enkelte
av artiklene.
En bok som skal få studenter til å kritisk reflektere over
barnehagelærerrollen i lys av kjente filosofer. Det er et
vanskelig oppdrag som delvis lykkes.
Barnehagelæreren i filosofenes lys
Barnehagelæreren
som politisk aktør
Hanne Blaafalk, Morten
Solheim & Geir Aaserud
(red.)
Fagbokforlaget (2017)
213 sider
ANMELDT AV:
Einar Sundsdal
Førsteamanuensis i allmenn didaktikk
ved Institutt for pedagogikk og
livslang læring, NTNU
einar.sundsdal@ntnu.noNYE BØKER 51