• markere ulike høytider og andre tradisjoner
• bruke utkledningsklær og leketøy som representerte
de ulike landene
Dette arbeidet skapte stort engasjement i personalgruppen,
og alle gikk i gang med stor iver. Et eksempel på dette er fra
en avdeling som arbeidet med planetene som tema.
TEMA OM PLANETER
Under tema planetene valgte de ansatte å finne planetenes
navn på de ulike språkene barna i gruppen hadde. Et av
barna med fransk som morsmål kom en morgen springende
ivrig til den voksne på avdelingen og spurte: «Du Anne, har
min mamma skrevet planetene på fransk?»
Denne avdelingen hadde også et barn fra India, som
ikke snakket norsk, men engelsk, i tillegg til sitt indiske
morsmål. Når avdelingen tok i bruk engelsk i det pedago-
giske arbeidet fikk hun en mulighet til å synliggjøre sin
kompetanse for de andre barna. Hun hadde stor kjennskap
til universet og planetene. Fra å være «hun som ikke kan
snakke» ble hun nå «hun som kan så mye om planetene».
Dermed ble hennes kompetanse både synlig og gyldig
for resten av gruppen, og selvfølelsen og identiteten
ble bekreftet.
MØTTE MOTSTAND
Etter hvert møtte imidlertid den nye praksisen en del mot-
stand både hos enkelte barn, foreldre og i personalgruppen.
«Barna vil ikke snakke sine morsmål. De vil kun snakke
norsk. Foreldrene ønsker ikke fokus på sitt hjemland. De vil
at barna skal være norske og lære norsk i barnehagen» var
kommentarer som kom fram i evalueringer.
I vår begynnende iver etter å synliggjøre språk spurte
vi ofte barna selv om de kunne lære oss enkelte ord på
sitt morsmål. Ved å endre denne praksisen til heller å
vise med både handling og holdning at ulike språk er en
normal-tilstand hos oss, så har det nå blitt naturlig å dele
sine ressurser.
Den indiske jenta forsto bare
engelsk i tillegg til sitt morsmål.
Da de jobbet med tema planeter
begynte de barnehageansatte å
snakke engelsk, og det viste det
seg at jenta hadde stor kjennskap til
universet og planetene. Kunnskapen
hennes ble synlig, og hun fikk bedre
selvfølelse, skriver artikkelforfatteren.
37