Previous Page  11 / 82 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 11 / 82 Next Page
Page Background

11

Kommentarer

øvrig overskrider det arbeidstakeren må finne seg i». Hvor stor fare arbeids-

takeren må finne seg i, «vil måtte bero på en konkret vurdering der det blant

annet må tas hensyn til hvilke interesser som skal ivaretas ved arbeidstakerens

innsats, og hva som kan gjøres for å minske risikoen ut fra de tilgjengelige

ressurser». Hvis det ikke er tale om umiddelbar fare for liv og helse, men for

eksempel for langtidspåvirkninger, må arbeidet kunne fortsette inntil saken er

undersøkt og endelig avgjort. Se også aml. § 6–3 om verneombudets rett til å

stanse farlig arbeid.

Formålet med bestemmelsen i bokstav d er å bidra til at arbeidsgiveren blir

oppmerksom på at

trakassering

eller liknende forekommer, slik at tiltak kan

iverksettes. Arbeidstakeren kan oppfylle sin plikt til å melde fra ved å kontakte

enten arbeidsgiveren eller verneombudet. Forarbeidene til bestemmelsen for-

utsetter at verneombudet bringer varselet videre til arbeidsgiveren, men uten

nødvendigvis å oppgi melderens identitet.

Andre ledd bokstavene f og g fastsetter en plikt for arbeidstakeren til å med-

virke ved

utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner og ved dialogmø-

ter. Arbeidstakerens medvirkning i disse situasjonene

er en forutsetning for at

arbeidsgiveren skal kunne oppfylle sin tilretteleggingsplikt etter aml. § 4–6.

Plikten til å medvirke ved utarbeiding av oppfølgingsplaner vil i praksis bestå

i å bidra med opplysninger om egen arbeidsevne. Derimot har arbeidstakeren

ikke plikt til å gi opplysninger om sin medisinske diagnose og skal ikke presses

til å utlevere opplysninger av privat art, for eksempel om utredning av alvor-

lig sykdom eller psykiske kriser. Plikten til å medvirke ved gjennomføring av

oppfølgingsplaner innebærer at arbeidstakeren må gjøre det mulig for arbeids-

giveren å gjennomføre tilretteleggingstiltak som arbeidsgiveren er forpliktet til

å igangsette. I forbindelse med omplassering etter arbeidsmiljøloven § 4–6 må

arbeidstakeren anses forpliktet til å ta imot annet «passende arbeid» i virksom-

heten. Arbeidstakeren har videre en plikt til å gjennomgå en viss opplæring

eller omskolering for å tilegne seg den kunnskapen og de kvalifikasjonene som

er nødvendige for å utføre nye oppgaver i forbindelse med slikt arbeid. Ar-

beidsgiveren vil også kunne ha plikt til å tilby arbeidstakeren arbeid som ikke