50 / 72
i forhold til antall barn, mer enn faktisk
kunnskap. Detmå, i tillegg til riktig antall
hender og fang, være ansatte som inne-
har kunnskap ombarnas forutsetninger
og behov, herunder også kunnskap om
omsorg og hvilken betydning den har
for barna. Vi må se behovet for adekvat
bemanningmed riktig kunnskap i lys av
den lovfestede omsorgen. I klartekstmå
en barnehagelærer ha et solid grunnlag
for å klare omsorgsoppgaven. Det vil si
nok tid, kunnskap, engasjement og en
nyansert forståelse av seg selv i møtet
med andre.
YRKESETISKEFORPLIKTELSER
Alle som jobber i barnehage er underlagt
en omsorgsforpliktelse somen del av et
yrkesetisk ansvar. Tholin (2013) skriver
at omsorgen somen følge av barnehage-
loven skal være en del av den enkeltes
yrkeskompetanse, og at det krever en
bevisst tankegang rundt etisk og verdi-
messige ståsted, samt et kritisk blikk
mot egen praksis. Der ordet «omsorg»
ofte brukes både i og om barnehagen,
glimrer en grundig refleksjon og en
dekonstruering av begrepetmed sitt fra-
vær. Jonassen (2015) setter spørsmåls-
tegn ved det hun mener er en allmenn
oppfatning om at det å skifte bleier er
omsorg. Gjennomat barnet får dekket et
behov, er det en automatikk i å betegne
det fysiske gjøremålet som omsorg, en
automatikk som ikke rimer med ram-
meplanens ordlyd om at omsorgen
skal være tuftet på et møte mellom den
fysiske og den psykiske ivaretakelsen av
barnet. Rammeplanens retningslinjer
fordrer den voksnes mentale tilstede-
værelse i omgangen med barna. Uten
blir det en amputert form for omsorg
(Foss, 1997), og et bleieskift i seg selv,
somen rent fysisk handling, når ikke opp
til omsorgsbetegnelsen. Det yrkesetiske
perspektivet krever at barnehageansatte
gjør et verdivalg.
DEFINISJONSMAKT
Løvlie(1990)skriveratomsorgsomfeno-
men er noe som bestemmes underveis,
av de involverte i en bestemt kontekst. I
barnehagesammenheng blir Løvlies teo-
rier en påstand omat barnehageansatte
ikke kan si om egen praksis at den er
omsorg, uten å tamed barnas skjønn. Ny
kunnskap ombarn og deres ulike behov
har bidratt til større oppmerksomhet på
barna somaktører i egen hverdag. Barna
skal ikke være passive mottakere av de
voksnes omsorg, men snarere viktige
deltakere i omsorgsrelasjoner (Tholin,
2013). Bae (1996) skriver om voksnes
definisjonsmakt og Ulla (2013) knytter
definisjonsmakten opp mot omsorgen
når hun skriver at voksne gjerne utfører
handlinger preget av definisjonsmakt, i
omsorgens navn. Overordnet kan vi si at
en barnehageansatt som pålegger bar-
net følelser, sinnsstemninger og behov,
uten å ta hensyn til barnets meninger,
praktiserer definisjonsmakt (Bae, 1996).
Og mer spesifikt: en barnehageansatt
somuten å ta hensyn til barnets skjønn
benevner sin egen praksis som omsorg,
praktiserer definisjonsmakt. Både loven
og teorien sier at barnets mening om
omsorgen de ansatte mener de gir, har
betydning for omdet faktisk er omsorg.
Ulla (2013) påpeker at den voksnes gode
intensjoner ikke er en garanti.
ERALLEGODE
OMSORGSPERSONER?
Barnehagepersonale har en tydelig uttalt
barnehagelov. De har tilgang på eksiste-
rende teori og mulighet for kunnskaps-
ervervelse. Samtidig er det en realitet at
garantier for omsorg ikke kan utstedes
(Ulla, 2013). Det er noe udefinerbart over
jobben, en tolkningsfrihet somgir barne-
hageansatte et stort og ullent ansvar. Når
det handler om kvalitet i barnehagen,
finnes ulike definisjoner. Likevel synes
det å være enighet omat relasjoner, sam-
spill og omsorg er avgjørende. Problemet
oppstår der man i yrkessammenheng
behandler omsorgen somet selvfølgelig
begrep (Tholin, 2013).
Tholin (1997) påpeker at enkelte
barnehageansatte ser ut til å mangle
tilstrekkelig omsorgskompetanse. I sin
definisjon av omsorg setter Bø & Helle
(2008) opp «omsorgssvikt» som begre-
petsmotsats. Definisjonen av sistnevnte
strekker seg til å omtale spesifikke,
grove handlinger, men poenget i denne
sammenheng er at omsorgssvikt ikke
bare er de mest åpenbare formene for
mishandling som fysisk vold, seksuelle
overgrep og verbal hets. Omsorgssvikt
er også mangel på god og vedvarende
omsorg.
PÅVIRKERPSYKISKHELSE
En betydelig del av forskningsmate-
rialet som presenteres innen temaet
barndomspsykologi i dag handler om
hvordan barnets tidlige relasjoner kan
være avgjørende for deres psykiske helse
gjennom et langt liv (Brandtzæg et al.,
2015). Tidlige relasjonelle erfaringer
påvirker utviklingen av barnets hjerne
og sentralnervesystemsamt senere evne
til å håndtere stress (Schore, 2001).
Omsorgen er en selvsagt komponent i
disse relasjonene, og barnehagens per-
sonell står for mange av disse viktige,
FAG OG FORSKNING
50
|
første steg nr
4
|
2016