45 / 72
det er jo slik vi jobber og det vi gjør»
. En
av informantene beskriver sin forståelse
av begrepet ved å si at det handler om
å analysere egen pedagogiske praksis,
se om det er behov for endring, og gjen-
nomføre endringen slik at ny praksis
blir etablert i institusjonen.Momentene
styreren trekker frem følger i stor grad
opp en av Senge’s (1990) beskrivelser
av hva en lærende organisasjon er:
«En
organisasjon som lærer kontinuerlig
og har kapasitet til å transformere seg
selv».
For å være lærende, må man ha
evne til transformasjon av nåværende
pedagogiske praksis.
BARNEHAGENOGSAMFUNNET
MERKOMPLEKST
Informantene peker på at det er viktig
at ledere i barnehagen får enmer omfat-
tende lederutdanning enn tidligere, fordi
barnehagen som organisasjon og sam-
funnet er mer komplekst:
«Det er viktig at vi som jobber somøverste
ledere blir kursa i organisasjonslære, i
ledelse. Og grunnen til det er fordi at det
er mer komplekst i dag, faktisk, og det er
bedrifter vi leder».
Styrerne sier at de har gått på leder-
utviklingskurs tidligere, men ikke så
omfattende som i styrerutdanningen.
De fremhever hvor viktig teori er for å
få bevissthet om lederrollen. Teorier
om ledelse, som for eksempel Bern-
hard Bass og transformasjonsledelse,
var for flere ukjente før utdanningen
(Martinsen, 2009). Styrerne sier at de
ikke nødvendigvis går og tenker på slike
teorier i hverdagen, men at de har fått
større forståelse av ledelsesteorier. De
fremhever at det er nyttig å diskutere
fagstoffmed noen på samme nivå:
«Jeg savner det. Savner det å sitte sånn
som vi sitter nå, det er nesten som i
arbeidsgruppa vår. Og de diskusjonene
som ligger på et sånt fagnivå vi ikke har
til vanlig».
FAGLIGEREFLEKSJONER
Fokusgruppeintervjuet minnet infor-
manten om de faglige refleksjonene i
hennes prosessgruppe. Barnehagefel-
tet har blitt beskrevet som et felt med
«lekmannspreg» fordi 2/3 av de ansatte
ikke har barnehagelærerutdanning (Eik,
Steinnes, Ødegård, 2015). Styrerne snak-
ker i intervjuet omat demå tenke bevisst
på hvordan de bruker faglige begreper i
personalgruppen, slik at ikke fagspråket
skaper avstand. Faglige diskusjoner uten
at styrene trenger å ta hensyn til dette,
oppleves ikke så ofte i barnehagehver-
dagen. Derfor verdsetter informantene
muligheten til dette i styrerutdanningen.
MODELLERGIRKLARHET
Noen av modellene fra den teoretiske
undervisning om utviklingsarbeid blir
trukket fremsomsærlig betydningsfulle:
«Den trekanten til Vibeke Mostad
(DELTA, fornye, foredle og forbedre), den
har vi brukt såmye, altså, hele personalet
kan den».
Styrere som har tatt spranget ut i
en styrerutdanning forteller at det
har hatt stor innvirkning på deres
arbeidsmåter, viser undersøkelse.
Illustrasjon:
Fotolia.com
første steg nr
4
|
2016
|
45