Første Steg nr. 4 -2016

Siste etappe

mot

utdanningssystemet

Barnehagens innlemmelse i utdanningssystemet ble ledsaget

av enmålsetting om sosial utjevning.

Utover 90-tallet ble barnehagen mer

og mer tilgjengelig. Sakte, men sikkert

vokste dekningsgraden til et omfang

somgjorde det naturlig for stadig flere å

interessere seg for barnehagens innhold,

oppgaver og mulige samfunnsnytte.

HJEMMET, IKKEBRANOK?

Like etter at rammeplanen ble imple-

mentert i 1996, leverte det som ble kalt

Barnefamilieutvalget en utredning som

blant annet så på hvordan en kunne

jevne ut forskjellermellomulike barne-

familier. Sosioøkonomisk skjevhet i bruk

av barnehage var et viktig tema, og det

ble hevdet at det ikke nødvendigvis var i

barns interesse å være hjemme fremfor i

barnehage. Et barnehageopphold kunne

virke kompenserende for dem med et

svakere utgangspunkt, forstått sombarn

med innvandrerbakgrunn, funksjons-

hemninger og tiltak fra barnevernet.

Ønsket var å styrke og jevne ut barnas

forutsetninger før skolestart.

ENBARNEHAGEFORSKOLEN?

I 2001 nedsatte Utdannings- og forsk-

ningsdepartementet (UFD) et utvalg

som skulle utrede kvaliteten i norsk

grunnopplæring. Det såkalte Kvalitets-

utvalget viet barnehagen et eget kapittel

under overskriften

En sterk start – om

barnehagen og overgangen til grunnsko-

len

, og definerte barnehagen som del av

utdanningssystemet. Ifølge utvalget

burde det siste året i barnehagen bli

mer læringsorientert og fokusert mot

barnas overgang til skolen, og det ble

foreslått å flytte ansvaret fra Barne- og

familiedepartementet (BFD) til UFD.

BFD reagerte på utredningen og

fremhevet i sitt høringssvar at det nett-

opp var i møte med Kvalitetsutvalgets

tenkning at det ble tydelig hvor viktig det

var å bevare barnehagens egenart somet

sted for fri lek og utfoldelse. Selv omden

påfølgende stortingsmeldingen

Kultur

for læring

, viste en positiv holdning til å

flytte ansvaret for barnehagen til UFD,

ble ikke barnehagennevntmed ett ord da

Stortinget behandlet meldingen.

MINORITETSSPRÅKLIG

ARGUMENT

I diskusjonene om barnehagens betyd-

ning for senere skolegang og sosial

utjevning, var det som kan kalles det

minoritetsspråklige argumentet viktig.

Innvandring ble opplevd somen utdan-

ningspolitisk utfordring, og barnehagen

ble omtalt både i stortingsmeldingen

innvandring og det flerkulturelle Norge

fra 1997 og i meldingen

Morsmålsopp-

læring i grunnskolen

fra 1998.

I 1999 leverte høyrerepresentantene

TrondHelleland, KristinKrohnDevold

og Erna Solberg et Dokument 8-forslag

til Stortinget om å opprette et obligato-

risk treningstilbud for barn som scoret

særlig lavt på norskforståelse i 4-5-års-

alderen. Begrunnelsen var at barn fra

innvandrermiljøer ofte ikke fikk utbytte

av undervisningen, fordi de hadde sterkt

mangelfulle norskkunnskaper ved skole-

start. Dette kunne videre føre til at barna

ville falle igjennom faglig og sosialt, og

dermed være på vei mot en kriminell

løpebane, het det i høyrerepresentan-

tenes forslag.

INTERNASJONALTBLIKK

I tillegg til den skole- og utjevningspo-

litiske interessen for barnehagen, var

også tiden rundt årtusenskiftet preget

av en internasjonal barnehageinteresse.

OECDs utdanningskomité initierte

arbeidet med å samle informasjon om

12 deltakerlands barnehagesystemer. I

OECDs rapport omNorge berømmet de

det norske barndomssynet somble pre-

sentert i rammeplanen, og som OECD

ogsåmente gjennomsyret barnehagens

praksis.

FAG OG FORSKNING

SERIE

BARNEHAGENS VEI MOT

UTDANNINGSSYSTEMET

Del 4: Siste etappe mot utdanningssystemet

JONKAUREL

stipendiat Institutt for pedagogikk,

Universitetet i Oslo

jon.kaurel@iped.uio.no

første steg nr

2016