Table of Contents Table of Contents
Previous Page  43 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 43 / 72 Next Page
Page Background

I 2001 la OECD frem sin endelige

rapport,

Starting Strong

, som var pre-

get av ydmykhet for de ulike landenes

særtrekk. Samtidig ble noen nøkkel-

momenter, som OECD mente alle

land kunne dra nytte av, presentert. Et

av disse var at barnehagen utviklet et

sterkt og likeverdig partnerskap med

utdanningssystemet.

UTDANNING, MEN IKKE SKOLE

Det såkalte Søbstadutvalget, som ble

nedsatt i 2004 for å drøfte hvordan den

norske barnehagens kvalitet kunne

sikres og utvikles, var tydelig inspirert

av OECDs

Starting Strong

. Også Søb-

stadutvalgetmente at barnehagen burde

være en del av utdanningssystemet,

og dermed også forvaltes av et felles

departementmed resten av utdannings-

sektoren. Samtidig var det tydelig at

utvalget ikke ønsket en barnehage som

ble likere skolen.

Hva somkjennetegnet en god barne-

hage ville, ifølge Søbstadutvalget,

avhenge av synet på barn og barndom, og

det ble understreket at rammeplanen var

et godt utgangspunkt for norsk barne-

hagepolitikk. De avsluttet et innspill

knyttet til revidering av rammeplanen

med å henvise til rammeplanens syn på

barndom: «I en tidmed utstrakt grad av

nyttetenkning, også i forhold til de yng-

ste, er det viktig å holde fast ved synet om

at ‘Barndommen kan ikke forseres, den

kan ikke tas igjen, den skal få ta sin tid’».

ÅRETDA «ALT» SKJEDDE

2005 var året da «alt» skjedde i norsk

barnehagepolitikk. I tillegg til Søb-

stadutvalgets rapport ble det vedtatt

ny barnehagelov, og forslag til revidert

rammeplan ble sendt på høring. Men

selv om det gjennom de siste årene i

ulike sammenhenger hadde blitt tatt til

orde for å legge barnehagen inn under

samme departement somskolen, ble en

slik ansvarsflytting verken behandlet

i forbindelse med den nye barnehage-

loven, eller i rammeplanhøringen.

Etter stortingsvalget i 2005, fikk vi

en rødgrønn regjering bestående av

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre-

parti og Senterpartiet, og i deres Soria

Moria-erklæring sto det at Regjeringen

så barnehagen som en frivillig del av

utdanningsløpet. Dette ble satt i rela-

sjon til et ønske om å styrke Norge som

kunnskapsnasjon. Gode og rimelige

barnehageplasser til alle ble sett som

viktig for å gi alle barn like muligheter.

UTDANNINGSBARNEHAGEN

I ekstraordinært statsråd den 17. oktober,

ble det kunngjort at barnehagesakene i

BFD ble overført til UFD, under ledelse

av SV-statsråd Øystein Djupedal, og fra

1. januar 2006 skulle departementet

hete Kunnskapsdepartementet (KD).

Da Djupedal talte i Stortinget den 20.

oktober, sa han: «Regjeringen har plas-

sert barnehagene der de hører hjemme,

nemlig i Kunnskapsdepartementet, som

en frivillig start på det lange utdannings-

løpet. Vi vet at gode barnehager med

kompetent personale gir barn en sosial

kompetanse og et språklig fundament,

og er av avgjørende betydning for deres

senere læring i skolen og i livet. Vari-

ert språkstimulering i førskolealderen

bidrar til å utjamne forskjeller mellom

barn fra ulike sosiale miljøer».

SOSIALUTJEVNING

En nærmere 60 år lang reise hadde der-

med ført barnehagen fra barneverns-

området, via familiepolitikken og inn i

utdanningssystemet. Ønsket var at

alle

barn skulle få gå i barnehage. Men i til-

legg til generelle tiltak for å sikre alle

tilgang, understreket regjeringspartiene

at det var

noen

barn som hadde større

behov for barnehage enn andre. Disse

var barn fra vanskelige hjemmeforhold,

barn med nedsatt funksjonsevne og

minoritetsspråklige barn. Barnehagen

somutdanning blemed andre ord knyt-

tet til sosial utjevning der tilgjengelighet

for alle, med hovedfokus på noen med

særlige behov, var det sentrale.

Dette er siste artikkel i serien ombarnehagens

vei mot utdanningssystemet. Del 1

Barne-

hagens sosialpedagogiske utgangspunkt

sto

i Første steg nummer 1, del 2

Veien fremmot

barnehageloven

sto i nummer 2 og del 3

Veien

fremmot rammeplanen

sto i nummer 3 2016.

– Regjeringen har plassert barnehagene der de hører hjemme, nemlig i Kunnskapsdepartementet,

som en frivillig start på det lange utdanningsløpet, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da han

presenterte rammeplanen i Lofsrud barnehage i Oslo i 2006.

Foto: Morten Holm / Scanpix

første steg nr

4

|

2016

|

43