![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0043.jpg)
I 2001 la OECD frem sin endelige
rapport,
Starting Strong
, som var pre-
get av ydmykhet for de ulike landenes
særtrekk. Samtidig ble noen nøkkel-
momenter, som OECD mente alle
land kunne dra nytte av, presentert. Et
av disse var at barnehagen utviklet et
sterkt og likeverdig partnerskap med
utdanningssystemet.
UTDANNING, MEN IKKE SKOLE
Det såkalte Søbstadutvalget, som ble
nedsatt i 2004 for å drøfte hvordan den
norske barnehagens kvalitet kunne
sikres og utvikles, var tydelig inspirert
av OECDs
Starting Strong
. Også Søb-
stadutvalgetmente at barnehagen burde
være en del av utdanningssystemet,
og dermed også forvaltes av et felles
departementmed resten av utdannings-
sektoren. Samtidig var det tydelig at
utvalget ikke ønsket en barnehage som
ble likere skolen.
Hva somkjennetegnet en god barne-
hage ville, ifølge Søbstadutvalget,
avhenge av synet på barn og barndom, og
det ble understreket at rammeplanen var
et godt utgangspunkt for norsk barne-
hagepolitikk. De avsluttet et innspill
knyttet til revidering av rammeplanen
med å henvise til rammeplanens syn på
barndom: «I en tidmed utstrakt grad av
nyttetenkning, også i forhold til de yng-
ste, er det viktig å holde fast ved synet om
at ‘Barndommen kan ikke forseres, den
kan ikke tas igjen, den skal få ta sin tid’».
ÅRETDA «ALT» SKJEDDE
2005 var året da «alt» skjedde i norsk
barnehagepolitikk. I tillegg til Søb-
stadutvalgets rapport ble det vedtatt
ny barnehagelov, og forslag til revidert
rammeplan ble sendt på høring. Men
selv om det gjennom de siste årene i
ulike sammenhenger hadde blitt tatt til
orde for å legge barnehagen inn under
samme departement somskolen, ble en
slik ansvarsflytting verken behandlet
i forbindelse med den nye barnehage-
loven, eller i rammeplanhøringen.
Etter stortingsvalget i 2005, fikk vi
en rødgrønn regjering bestående av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre-
parti og Senterpartiet, og i deres Soria
Moria-erklæring sto det at Regjeringen
så barnehagen som en frivillig del av
utdanningsløpet. Dette ble satt i rela-
sjon til et ønske om å styrke Norge som
kunnskapsnasjon. Gode og rimelige
barnehageplasser til alle ble sett som
viktig for å gi alle barn like muligheter.
UTDANNINGSBARNEHAGEN
I ekstraordinært statsråd den 17. oktober,
ble det kunngjort at barnehagesakene i
BFD ble overført til UFD, under ledelse
av SV-statsråd Øystein Djupedal, og fra
1. januar 2006 skulle departementet
hete Kunnskapsdepartementet (KD).
Da Djupedal talte i Stortinget den 20.
oktober, sa han: «Regjeringen har plas-
sert barnehagene der de hører hjemme,
nemlig i Kunnskapsdepartementet, som
en frivillig start på det lange utdannings-
løpet. Vi vet at gode barnehager med
kompetent personale gir barn en sosial
kompetanse og et språklig fundament,
og er av avgjørende betydning for deres
senere læring i skolen og i livet. Vari-
ert språkstimulering i førskolealderen
bidrar til å utjamne forskjeller mellom
barn fra ulike sosiale miljøer».
SOSIALUTJEVNING
En nærmere 60 år lang reise hadde der-
med ført barnehagen fra barneverns-
området, via familiepolitikken og inn i
utdanningssystemet. Ønsket var at
alle
barn skulle få gå i barnehage. Men i til-
legg til generelle tiltak for å sikre alle
tilgang, understreket regjeringspartiene
at det var
noen
barn som hadde større
behov for barnehage enn andre. Disse
var barn fra vanskelige hjemmeforhold,
barn med nedsatt funksjonsevne og
minoritetsspråklige barn. Barnehagen
somutdanning blemed andre ord knyt-
tet til sosial utjevning der tilgjengelighet
for alle, med hovedfokus på noen med
særlige behov, var det sentrale.
Dette er siste artikkel i serien ombarnehagens
vei mot utdanningssystemet. Del 1
Barne-
hagens sosialpedagogiske utgangspunkt
sto
i Første steg nummer 1, del 2
Veien fremmot
barnehageloven
sto i nummer 2 og del 3
Veien
fremmot rammeplanen
sto i nummer 3 2016.
– Regjeringen har plassert barnehagene der de hører hjemme, nemlig i Kunnskapsdepartementet,
som en frivillig start på det lange utdanningsløpet, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da han
presenterte rammeplanen i Lofsrud barnehage i Oslo i 2006.
Foto: Morten Holm / Scanpix
første steg nr
4
|
2016
|
43