Første Steg nr. 4 -2016

Når kvalitet skal styres

Barnehageansatte fabrikkerer tall, ord og forklaringer for å tilfredsstille

kravene i de lovpålagte kvalitetsrapportene, viser dansk doktorgrad.

Kvalitet er som aldri før i fokus som et

fenomen som påkaller seg politiske og

styringsmessige interesser og initiativ.

Det gjelder også kvaliteten i barnehagen.

I 2010 inngikk kommunene og regjerin-

gen i Danmark en økonomiavtale, som

forplikter kommunene til å dokumentere

«den faglige kvaliteten i barnehagene».

Den faglige kvaliteten skal dokumen-

teres som «

resultater og effekter

» som

kan sammenlignes på tvers av barne-

hager og kommuner. Dermed var

acco-

untability

, eller på norsk:

regnskapsplikt

kommet til det pedagogiske området – og

med det en spesifikk form for kvalitets-

styring, somgir institusjoner og forvalt-

ningen en veldig vanskelig oppgave. For

hvordan skal man dokumentere faglig

kvalitet i barnehagen og sammenligne

resultatene?

FELTARBEID I BARNEHAGER

Doktoravhandlingen har hentet sin

teoretiske inspirasjon fra Michel Fou-

cault, og har et empirisk utgangspunkt

i et langvarig etnografisk feltarbeid i to

barnehager i en stor dansk kommune.

Den problematiserer kvalitetsrapporte-

ring somen historisk spesifikk styrings-

teknologi; en måte å styre kommuner

og barnehager på som får betydning for

hvordan det ermulig, fornuftig og rime-

lig å orientere seg, prioritere, innrette og

utvikle pedagogikken.

Jeg har fulgt pedagoger og ledere i

deres arbeidmed å rapportere og utvikle

kvalitet. Metodisk sett er kvalitetsrap-

porter en handling som setter i gang

sosiale prosesser og brytninger, som

avgjør hva som skal dokumenteres som

kvalitet og resultater ut fra pedagogik-

ken. Det betyr altså hva barnehager er

og gjør som kan sies å ha kvalitet.

KVALITETSMASKINERI

Med inspiration fra Deleuze og Guatta-

ris immanensfilosofi, betrakter jeg i

avhandlingen kvalitetsrapportene som

handlingskrefter i det jeg kaller et kvali-

tetsmaskineri. Etmaskineri somordner

og etablerer kategorier og fenomener

som pedagog, barn og pedagogikk.

Avhandlingen viser hvordan kvali-

tetsmaskineriet viser seg i småbarns-

pedagogikken som det Foucault kaller

problematiseringer. Gjennom denne

formuleres nye problemer som krever

løsninger, og gradvis fører det til at

tale-, tanke- og handlemåter som før

var utenkelige eller i hvert fall var mot

sunn fornuft, plutselig blir naturlige og

en selvfølge.

STANDARDBARN

Arbeidet med å dokumentere

effekter

resultater

blir nyemålestokker og en

egen orden som pedagogene og lederne

må følge, fordi kvalitetsdokumentasjon

er i et maktforhold. Det betyr at barne-

hagepedagogikken blir teknisk og instru-

mentell, og blir et hig etter å dokumen-

tere effekter og resultater gjennom å

overvåke og kartlegge det enkelte barn

og barnegruppens progresjon, samtidig

somdet utvikles et digitalt kartleggings-

verktøy. Dermed standardiseres, sen-

traliseres og spesifiseres arbeidet med

de pedagogiske læreplanene, samtidig

som barn blir vurder ut fra et spesifi-

sert «

standardbarn

».Men avhandlingen

viser også hvordan det å ha kunnskap

om og styre kvalitet er en praksis som

er veldig ustabil, porøs og er basert på

betydelige paradokser og kompromiss.

FAG OG FORSKNING

tekst

LINETOGSVERD

phd., lektor i pædagogik ved

pædagoguddannelsen Århus VIA

University College

lto@via.dk

Artikkelen er basert på hennes doktoravhand-

ling Da «kvaliteten» kom til småbørnsinsti-

tutionerne. Beretninger om hvordan det går

til, når kvalitet på det småbørnspædagogiske

område skal vides og styres.

første steg nr

2016