Første Steg nr. 4 -2016

Foto: Stine-Marie Myklemyr

STUDENTBLIKK

Er noen barnmer verdt enn andre?

Når viljen til å bruke penger på barnehagelærerutdanning er på

et så lavt nivå somnå, gir det signaler omat deminste barna er

mindre verdt enn skolebarn.

Foreldre flest vil argumentere for at

barnet deres har verdi allerede ved

fødselen, og gjerne ennå tidligere. I en

barnehagehverdag fylt med humor,

glede, lek og læring oppleves barna

gjennom mine øyne som verdifulle.

Sett fra et annet perspektiv øker bar-

net i verdi når det begynner på skolen.

Ved innføringen av dagens grunn-

skolelærerutdanninger ble utdannin-

gen løftet fra finansieringskategori E

til D, i en stige somgår fraG i bunn til A

på topp. Da førskolelærerutdanningen

ble lagt om til barnehagelærerutdan-

ningen glimret en slik kategoriheving

med sitt fravær – og vi har heller ikke

sett noe til det siden.

TRENGERETKVALITETSLØFT

Nasjonalt råd for lærerutdanning

(NRLU) satte ned en arbeidsgruppe

for å vurdere ny praksisavtale, og slutt-

rapporten fra 2015 slår fast at de ikke

finner argumenter for at barnehage-

lærerutdanningen skal ha en lavere

kategori enn grunnskolelærerutdan-

ningen – med mindre man godtar en

lavere standard, eller kvalitet. Med

tanke på lønns- og arbeidsvilkår finnes

det alleredemange grunner til å velge

å bli grunnskolelærer framfor barne-

hagelærer. Derfor burde det satses

på å gi barnehagelærerutdanningen

et kvalitetsløft. For barnehagebarna

fortjener åmøte så gode og reflekterte

barnehagelærere sommulig, og damå

man gjøre utdanningen attraktiv.

PENGERTILUTDANNINGEN

Det har vært mye snakk om å få jevnt

god kvalitet i norske barnehager, og

det satses blant annet på videreutdan-

ning. I tillegg er det bevilget penger til

å etablere et forskningsmiljø for bar-

nehagefeltet i Norge. Dette er etter alle

solemerker å dømme velbrukte penger,

men hva gjøres for å heve kvaliteten i

barnehagelærerutdanningen?Hvorfor

går man ikke inn for å gi barnehage-

lærerstudentene så gode forutsetnin-

ger som overhodet mulig til å bli de

barnehagelærerne både barn, foreldre

og fagfeltet ønsker? En slik satsing på

utdanningen ville signalisert en vilje

til å løfte yrket og utdanningens status,

men faktum er at det ikke prioriteres.

Den siste omleggingen av utdan-

ningen har, ifølge Følgegruppen for

barnehagelærerutdanningen (BLU),

vært en omfattende reformprosess

som har stilt nye krav til tverrfaglig

samarbeid og koordinering. Det har

igjen ført til nye ledernivå ogmer byrå-

krati. Dette er ressurskrevende. Og når

manglende ressurser er grunnen til få

forsterknings- og fordypningsmulig-

heter, mangelfull praksisoppfølging

og veiledning, går dette utover utdan-

ningens kvalitet og barnehagens kom-

petanse. Deminste barna blir i praksis

mindre verdt av at barnehagelærerut-

danningens grunnfinansiering er på et

så lavt nivå.

Dersom tiltakene som gjøres med

tanke på kvalitetsheving i barnehagen

skal få full effekt, må det en kategori-

heving til. I forelesningssalene sitter

det en rekke gode og engasjerte barne-

hagelærerstudenter, og de fortjener

en utdanning somer så god somover-

hodetmulig. Forskningsmiljøene som

skal etableres er avhengig av en viss

kvalitet i grunnutdanningen. Barne-

hagebarna fortjener å bli prioritert.

Det burde være deres tur nå.

LARS BÅTNESMIKAELSEN

2. års barnehagelærerstudent ved Høgskolen i

Sørøst-Norge Campus Drammen

E-post:

lars.mikaelsen@student.hbv.no

I hvert nummer inviterer vi en student til å skrive om et tema studenten brenner for.

første steg nr

2016