11 / 72
snakke om det. De ansatte må kunne
svare når barna spør, ellers slutter
barna å spørre. Vi kan ikke bare være
fornøyd med barn somundrer. Vi må
tørre å drive det videre. Da blir det
læring, sier Tandberg. Han under
streker at barnehagepersonalet ikke
trenger å kunne alt. Å vite hva slags
trær og insekter som finnes i barne
hagen er ofte nok.
DELKUNNSKAP
Forskerne sier det ser ut til å være en
kultur for å jobbemedmotorisk utvik
ling for de yngste i barnehagen, men
ikke med naturfag.
– Vi lurer på om det er i samlings
stunden barnehagene primært jobber
systematiskmed læring. Når såmange
av de yngste barna er ute 1,5 timer dag
lig om vinteren er det viktig at tiden
brukes til noe, sier Tandberg.
Forskerne understreker at noen
barnehager gjør mye bra allerede.
– Barnehagelærerne bør dele sin
kunnskap med øvrig personale, slik
at alle har en omforent forståelse for
hvor viktig interaksjon ute også er, sier
Kaarby.
– Fortsett å være mye ute, våg å ta
med faget ditt ut og bruk det. Mange
gjør det allerede, sier Tandberg. Han
påpeker at læring i seg selv ikke nød
vendigvis er etmål,menå få erfaringer.
STORTUTEAREAL
Norge skårer høyt på å ha store ute
arealer sammenlignet med andre
europeiske barnehager.
Om sommeren sier 92 prosent at
de ermer enn 90minutter utemed de
minste daglig.
– De tallene tror vi stemmer, og vi
ønskermer kunnskap omdet pedago
giske innholdet i utetiden. Er detmer
enn frilek, og er barna ute for å være
ute? sier Kaarby.
Les mer om studien på side 38–39
TEMA
UTELEK
Klatrestativ er ut
– skogen er inn
Barna liker varierte og uforutsigbare utemiljø. Faste
lekeinstallasjoner somhusker, sandkasse, klatrestativ
og sykkelveier er lite spennende, viser studier på utelek.
–For femåringer er lekstativene popu
lære når de er nye, men ikke etter at
de har brukt det hver dag og mestrer
det. Da blir det fort lite spennende og
utfordrende og dermed kjedelig, fortel
ler Trond LøgeHagen, høyskolelektor
ved seksjon for fysisk aktivitet og helse
vedDMMH. Han står bak en studie av
uteleken i treTrondheimsbarnehager.
Målet er å se hvilken betydning det
fysiske utemiljøet har på barns lek
og de ansattes pedagogiske praksis i
uterommet.
– Når det bygges universelle leke
plasser somskal passe både 5-åringen
og 1-åringen, ender man ofte opp med
løsninger somer best tilpasset 3-årin
gen, sier forskeren.
«SKOGEN» POPULÆR
Det mest populære stedet på en av
barnehagenes lekeplass var «skogen»,
et lite område i hjørnet av uteområdet
med en liten klynge trær. Barna lek
te heller der fremfor å bruke de faste
lekeinstallasjonene
–Det ideelle uteområdet for barne
hagebarn er et områdemed natur som
ikke er bearbeidet, med vegetasjon og
løsmaterialer, gjerne høydeforskjeller
og stort nok til at barna føler at de kan
komme seg litt bort, sier forskeren.
AKTIVEOBSERVATØRER
Den ideelle pedagogiske praksisen i
forhold til utelek er pedagoger som
aktive observatører.
–De ansattemå være genuint glade
i å holde på ute, og de må være aktive.
Leker tre barn
i sandkassa bør
du være så nær
at du kan se hva
som foregår. De
ansatte er aktivi-
tetsstyrende for
barna. Det betyr
at ansatte som
graver i sandkassa
bidrar til at barna
ermer aktive. Står de ansatte og ser på,
eller prater sammen blir barna også
passive, forteller Løge Hagen. Nøkke
len til å få med barna er at de ansatte
finner ut hva de liker å gjøre ute, enten
det er å så frø eller spille ball. En annen
måte er å ta dem med til et lite skog
holt i nærmiljøet. I Danmark leaser
barnehager lekeapparater, slik at de
for eksempel kan bytte dem ut etter
et halvt år.
ELSKERÅBYGGE
Konstruksjonslekeplasser, slik de had
de i Danmark og Sverige på 70-tallet
hadde mange av elementene som ska
per gode lekemiljø. De hadde løsmate
rialer sombarna brukte til å konstruere
og bygge ting.
– Barn er utforskende. De lurer på
hvordan noe virker, eller hva det kan
brukes til. Løse ting somkanflyttes gir
nye bruksområder og brukes i rolle- og
fantasilek. Utfordringen i Norge er at
det ofte havner i konflikt med sikker
hetskravet og vaktmestersyndromet
om å ha det ryddig, sier forskeren.
Høyskolelektor Trond
Løge Hagen ved
NTNU har forsket
på utelek.
første steg nr
3
|
2016
|
11