Table of Contents Table of Contents
Previous Page  16 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 16 / 72 Next Page
Page Background

vei i den retningen. En del av kritikken

mot regjeringens nye barnehagemelding

bunner i dette; den særnordiskemodel-

len er truet – vi skal bli mer «skolsk».

Det vil også risikofylt lek lide under, sier

Sandseter.

Professoren er tydelig på at det er

viktig å ivareta denne typen lek. For

mange sikkerhetsanstalter er lite hen-

siktsmessig, barnamå kunne utforske og

selv finne ut hva somer farlig og ufarlig.

Sandseter har gjennom sin forskning

sett at risikofylt lek har stor betydning

for barns individuelle utvikling og

læring.

– Barna blir mer psykisk hardføre,

de utvikler motet og mestringsfølelsen

og bygger selvtillit. Ikke legg ned forbud

mot bruk av redskaper og treklatring,

som flere norske barnehager har gjort.

Da gjør vi barna en bjørnetjeneste. Se

heller etter løsninger, sier hun.

Sandseter sier at barna forstår at bruk

av redskaper kan være farlig. De opple-

ver dermed en ren og skjær stolthet over

at de blir tiltrodd ansvaret.

BEHOVFORMERKOMPETANSE

Regjeringen høster også kritikk for ikke

å øke den pedagogiske bemanningen i

barnehagene, til tross for at det hersker

enighet i fagmiljøene omat personalets

kompetanse er den største enkeltfaktor

som har størst betydning for kvalitet.

–Vi trenger en høyere pedagognorm,

også når det gjelder risikofylt lek. En

godt skolert ansatt vil kunne håndtere

situasjoner riktig, vurdere bedre hva

man skal tillate og ikke, og tilpasse leken

det enkelte barns ferdighetsnivå, i stedet

for å ha generelle regler for alle. Det kre-

ver et kompetent blikk for å observere

og tolke barns adferd, sier professoren.

Andre eksperter er enige i Sand-

seters betraktninger om kvalifisert

bemanning.

ALLTIDRISIKOFORUHELL

– Det vil alltid være en viss risiko for

uhell og ulykker ved å bevege seg ute i

naturen, klatre i trær, og bruke redska-

per. En slik pedagogisk tilnærming for-

drer at barnehagen er godt bemannet

og at personalet er godt organisert, slik

at de er tilgjengelige og våkent til stede,

sier professor emerita Berit Bae, ved

Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bae har forsket mye på samhandling

med barn i barnehagen, og synes at det er

interessant å høre omen barnehage som

jobber systematiskmed såkalt risikofylt

lek.

–En tilnærming som legger mye

vekt på lek ut fra barnas initiativ, stem-

mer godt overens med det som står i

barnehageloven ombarnsmedvirkning.

Fra barns perspektiv er det å leke og

være sammenmed venner den viktigste

begrunnelsen for å være i barnehagen,

sier hun.

TEMA

UTELEK

Sentrumsnære Sunnland barnehager i Trondheim har et relativt lite uteområde, og ingen

stor skog å boltre seg i, men har laget en egen naturlekeplass der Even (f.v.), Eilif, og Kasper

får hugge ved, sage og klatre i trærne.

Eilif vet akkurat hva han skal gjøre når han kløyver ved:

Stå bredt med bena, slik at han ikke treffer leggen sin

hvis han bommer. Even følger spent med.

Barn som Eilif lærer å vurdere egne grenser

gjennom lek ispedd risiko, viser forskning.

16

|

første steg nr

3

|

2016