Første Steg nr. 3 -2016

53 / 72

forskjellene, kan vi med noe grad av
sikkerhet si at intervensjonen FLIKK
har hatt en positiv innvirkning på barns
situasjon og utvikling i sin helhet i kom-
munen. Kvaliteten i barnehagene har
blitt noe bedre ved at de ansatte sammen
har tilegnet seg kompetanse, analysert
egne utfordringer og iverksatt en for-
bedret praksis til beste for barns læring
og utvikling.
FOKUS PÅKOMPETANSE
FLIK- prosjektet er et systematisk utvik-
lingsarbeid som har blitt gjennomført
i Kristiansand kommune gjennom en
toårsperiode. Det har vært et tydelig
fokus på å heve både individuell og
kollektiv kompetanse i barnehagene.
Alle barnehagene har deltatt, og på den
måten kan et slikt prosjekt bidra til å
utvikle en kollektiv barnehagekultur.
Prosjektet er også et godt eksempel på
hvordan en kommune og forskere kan
jobbe sammen med utviklingsarbeid.
God forankring av prosjektet i kom-
munens ledelse og hos politikere har
vært helt nødvendig for å få gjennomført
et så omfattende utviklingsarbeid som
dette prosjektet har vært. Samarbeidet
med forskere gjør at utviklingsarbeidet
har basert seg på forskningsbasert kunn-
skap. I tillegg har forskningsdata vært
benyttet som utgangspunkt for reflek-
sjoner og tilpasning innad i den enkelte
barnehage.
PÅVIRKERLIVSKVALITETEN
Barnehagen er en svært viktig utvik-
lingsarena for norske barn. Nesten alle
barn er i barnehage og kvaliteten på det
tilbudet de får og hvordan de har det i
barnehagen, påvirker livskvalitet, fun-
gering og læring både på kort og lang
sikt. Barns sosiale ferdigheter, kognitive
utvikling og skolefungering synes særlig
å bli positivt påvirket av et godt barne-
hagetilbud (Cammilli, Vargas, Ryan &
Barnett, 2010). Forskning viser at barne-
hagekvaliteten varierer, både i Norge
(Lekhal med flere, 2013) og internasjo-
nalt (Vermeer et al., 2015). Derfor er
prosjekter somkan bidra til bedre barne-
hagekvalitet av stor betydning. Særlig
viktig er det at det er mest forbedring
i barnehager som skåret lavt ved første
tidspunkt. Det indikerer at det kan være
nyttig at barnehager somgjennomfører
kompetanseutvikling får tilgang på egne
forskningsdata, fordi dette kan inspirere
og utfordre til utvikling (Nordahl, 2015).
SYSTEMATISK JOBBING
Om kvaliteten på barnehagenes arbeid
skal forbedres ytterligere også etter
at prosjektperioden er over, er det en
forutsetning at barnehagene konsoli-
derer og intensiverer det arbeidet de
har påbegynt. De bør ikke begynne med
noe helt nytt som innebærer et annet
fokus (Hargreaves&Fullan, 2012), men
bygge videre på den prosessen de har
påbegynt. For at man skal bli i stand til
å etablere, vedlikeholde og utvikle en
kollektiv kompetanse i barnehagene i
en kommune, må det jobbes systematisk
over lang tid (Timperley, 2008). Kanskje
bør barnehagene formulere enda tyde-
ligere og mer forpliktende mål for det
videre arbeidet?Kanskje skal barnehage
og skole utvikle noen fellesmålsettinger,
for på denmåten å fremme en kollektiv
læringskultur?
«BESTPRACTICE»
Et prosjekt somFLIK bør være en start
på noe som systematisk følges opp over
tid, og der man tar høyde for at det også
fremover vil dukke opp utfordringer,
motsetninger og problemer (Robinson,
2014). En forutsetning for videreutvik-
ling av prosjektet er en fortsatt tydelig
og offensiv forankring i ledelsen. Gode
barnehager kan fungere someksempler
på «best practice» somandre barnehager
i kommunen kan bli inspirert av. Kanskje
kanKristiansand kommune fungere som
et eksempel som andre kommuner kan
lære av?
LITTERATUR
Camilli, G., Vargas, S., Ryan, S., & Barnett, W.
S. (2010). Meta-analysis of the effects of early
education interventions on cognitive and social
development.Teachers College Record, 112,
579–620.
DuFour, R &Marzano, R J (2015). Ledelse
av læring. Hvordan ledere i forvaltning, skole
og klasseværelse fremmer elevenes læring.
Frederikshavn: Dafalo.
Fullan, M (2010). Motion leadership: the skinny
on becoming change savvy. Corwin, Calefornia:
Thousand Oaks.
Lekhal, R., Vartun, M., Gustavson, K., Helland,
S.S., Wang, M.V. & Schjølberg, S. (2013). Variasjon i
barnehagekvalitet. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Nordahl, T (2015). Det ved vi om: Datainformeret
forbedringsarbejde i skolen. Frederikshavn:
Dafalo.
Nordahl, T, Qvortrup, L, Hansen, L S &Hansen,
O (2013). Resultater fra kartleggingsundersøkelse
i Kristiansand kommune 2013. Aalborg: Aalborg
Universitetsforlag.
Nordahl, T, Sunnevåg, A K, Qvortrup, L,
Hansen, L S, Hansen, O, Lekhal, R & Drugli,
MB (2015). Hold ut og hold kursen. Resultat
fra kartleggingsundersøkelse i Kristiansand
kommune. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag.
Persson, B & Persson, E (2012). Inkludring och
måloppfyllelse: att nå framgång med alla elever.
Stockholm: Liber.
Robinson, V (2014). Elevcentrert skoleledelse.
Oslo: Cappelen DammAkademisk
Timperley, H (2008). Teacher professional
learning and development. Educational practice
series, 18. Genève: International Academy
of Education (IAE).
Hargeaves, A & Fullan, M (2012). Professional
Capital – Transforming Teaching in Every School.
New York, NY: Routledge.
Vermeer , H. J., van IJzendoorn, M. H., Cárcamo,
R. A., &Harrison, L. J. Quality of Child Care Using
the Environment Rating Scales: AMeta-Analysis
of International Studies. International Journal of
Early Childhood, 48, 33–60
første steg nr 3|2016 | 53