48 / 72
Werner og Smith (1992) startet en
undersøkelse på øya Kauai i staten
Hawaii fra 1955, hvor de fulgte 505men-
nesker fra fødsel og rundt 40 år fremi tid.
De betegnet et barn som et risikobarn
hvis det hadde flere risikofaktorer i livet
sitt. Dette kunne være medisinske pro-
blemer, fattigdom, omsorgssvikt, vold
i hjemmet eller alkoholiserte foreldre.
Å klare seg bra betydde at man ikke
utviklet noen spesifikke lærevansker,
psykiske problemer eller kriminalitet.
Det de fant ut var at både individuelle
faktorer ved barnet og ved nettverket
rundt barnet hadde betydning. De barna
som klarte seg godt ble betegnet som
glade barn, barn som var lett å like, noe
som gjorde at folk rundt dem reagerte
positivt tilbake. Disse barna viste selv-
sikkerhet, var selvstyrt og hadde god
kommunikasjonskompetanse (Werner
& Smith, 1992, s. 54). Dette er mye av
det som har med barnas personlighet å
gjøre, men jeg vil komme nærmere inn
på hvordan barnehagen også kan være
en støtte.
Det andre Werner og Smith fant ut
var at de resiliente barna hadde en rolle-
modell de stolte på og så opp til. En de
kunne identifisere seg med og føle seg
trygg på. Dette behøvde nødvendigvis
ikke å være en forelder, men kunne også
være eksempelvis en lærer (Werner &
Smith, 1992, s. 57). Dette er også noe
man som barnehagelærer burde legge
merke til og huske på. Det å ha en person
nær man stoler på kan være en viktig
beskyttelsesfaktor.
Beskyttelsesfaktorer deles ofte opp
i tre deler: Faktorer i nettverket rundt
barnet, faktorer i barnet selv ogmening,
verdier og tro.Med sistnevntemenes det
at hvis barnet ser enmening i hverdagen
og forstår hvordan ting henger sammen
blir hendelser enklere å takle og forstå
(Gunnestad 2014).
BARNEHAGENS BETYDNING
I denne delen av artikkelen vil jeg se
nærmere på beskyttelsesfaktorer som
har vist seg viktige og som barnehagen
kan ha stor innflytelse på og jobbe med.
Barnehagen kan være en beskyttel-
sesfaktor og kan bidra til å forebygge
psykiske vansker. Ved å være en trygg
tilknytning, hjelpe barna til mestring,
til å bearbeide vonde opplevelser og
gi barna en følelse av sammenheng,
vil barnehagen kunne beskytte barna
mot negativ utvikling (Killén, 2013, s.
187). Barnehagen er et fellesskap som
beskytter hvis barnet føler seg som en
del av det. Det er personalet sin oppgave.
Barnehagen har en omsorgsfunksjon
sombeskytter hvis barnet føler seg tatt
vare på. Ved å se barnet, vise empati,
engasjere seg positivt i barnet og aner-
kjenne barnets følelser kan barnehagen
gi omsorgen enkelte hjem ikke har kapa-
sitet til å gi. Dette krever at de ansatte er
sitt ansvar bevisst og har kunnskap om
hva som beskytter barna.
TRYGGTILKNYTNING
Det er én beskyttelsesfaktor som går
igjen i all resiliens forskning, og det er
en trygg tilknytning. At barnet har en
person det stoler på og sombarnet kan ha
et trygt og forutsigbart forhold til (Gun-
nestad, 2014, s. 328). For barn som av
ulike grunner ikke har en trygg tilknyt-
ning i hjemmet kan en barnehagelærer
være denne personen og representere
trygghet og stabilitet for barnet.
Kari Killén (2013) har lagt vekt på at
en trygg tilknytning utenfor familien kan
være avgjørende i forebyggende arbeid
og at profesjonelles omsorgsfunksjoner
burde styre hverdagen. Å se barnet som
det er, engasjere seg positivt følelsesmes-
sig i barnet, vise empati og ha realistiske
forventninger til barnet er egenskaper
alle i barnehagepersonalet bør jobbe
med. På den måten kan du sørge for at
alle barn har minst en trygg tilknytning
i barnehagen og på denmåten er dumed
på å fremme resiliens.
POSITIVT SELVBILDE
Åstyrkebarnets selvbildeog gi det tropå
seg selv er noe avdet viktigstepersonalet
i barnehagenkangjøre for å fremme resi-
liens. Enmåte å gjøredettepå er åvære et
støttende stillas. Ågi barnautfordringer i
detVygotskykaltedenproksimaleutvik-
lingssone. Dette er utfordringer som er
litt vanskelige for barnet, oghvor det kan-
skje trenger litt støtte fra en annen for å
fådet til. Det skal være enoppgave somer
ganskekjent og litt ukjent (Gjengitt etter:
Gunnestad, 2014, s. 341). Ved å få takle
FAG OG FORSKNING
Ved å se barnet, vise empati og anerkjenne barnets følelser kan barnehagen gi omsorgen enkelte
hjem ikke har kapasitet til å gi, ifølge artikkelforfatteren.
Foto: Fotolia. com
48
|
første steg nr
3
|
2016