Første Steg nr. 3 -2016

funnet også barnehagen.Mens hvile tid-

ligere var beskrevet i styringsdokumen-

tene som en naturlig del av hverdagen,

viste undersøkelsen at hvilestunden som

metode, ikke lenger passer inn i barne-

hagens hverdagsliv. Hvile må sees ut

fra nye perspektiv. Barn har fremdeles

behov for å hvile i løpet av en dag full av

travelhet, men hvile har byttet plassmed

andre aktiviteter i barnehagen. Under-

søkelsen viser at hvilestunden til dels er

erstattet med kortere pauser i form av

rolige aktiviteter, som å se i bøker, leke

med lego, perle, tegne eller sitte på et

voksenfang.

HVAANSES SOMVIKTIG?

FNs barnekonvensjon understreker

barns rett til hvile. Kunnskapsdeparte-

mentet har det overordnede ansvaret for

barnehagetilbudet i Norge, og gjennom

forskriften om rammeplan gir departe-

mentet retningslinjer for hva som skal

være barnehagens verdigrunnlag, inn-

hold og oppgaver. Rammeplanen (KD

2011) er altså premissleverandør for det

som anses som viktig. (Tholin 2013).

Historisk sett har hvile fått plass i

styringsdokument for barnehagen som

en viktig del av omsorgsarbeidet. Imid-

lertid ble hvile nevnt bare to ganger da

rammeplanen for barnehager ble innført

i 2006. I den reviderte utgaven i 2011, var

hvileomtalt kunéngang, ogdavardet ikke

under kapittelet som omtaler begrepet

omsorg, men under kapittelet omkropp,

bevegelseoghelse.Dette indikererathvile

taper terreng.

FOKUS PÅDOKUMENTASJON

Har det vært et bevisst valg å ta hvile bort

fra styringsdokumenter? Resultatene i

masterstudien viser at hvilestunden har

forsvunnet fordi det er annet somkrever

barnehagelærerens oppmerksomhet,

mer enn at den er bevisst valgt bort. Det

tyder nettopp på at hvilestunden for-

svant etter at rammeplanen ble innført i

2006, da fokuset på læring og dokumen-

tasjon økte. Riktignok får enkeltbarn i

aldersgruppen 3–6 år til dels sove hvis

de har behov for det i løpet av en bar-

nehagedag. Men temaet om hvile vies

liten eller ingen plass i barnehagen for

denne aldersgruppen. Det til tross for

at barnehagelærerne hevder at barn har

travle hverdager og behov for å hvile.

FRAOMSORGTIL LÆRING

Rammeplanen kritiseres for å omtale

omsorg og lek i for liten grad siden foku-

set i styringsdokumentet hevdes å være

på helhetlig læring. Press, konkurranse

og vektlegging av skoleprestasjoner er

hindringer for å oppfylle barns rett til lek

og hvile her i Norge (Kjørholt, Høstmæ-

lingen, Kjørholt, Sandberg 2012). Tall

fra Statistisk sentralbyrå (2014) viser

at 92 prosent av alle barn i barnehagen

har avtalt oppholdstid på 41 timer per

uke. Det er flere timer i barnehagen per

uke enn en arbeidsuke for voksne, som

har pauser regulert gjennom lov- og

avtaleverk.Min studie argumenterer for

at endringene i samfunnet har skapt en

forflytning av fokus fra omsorg til læring,

og at globaliseringsprosessen har med-

ført at visse fagområder fremheves som

viktigere enn andre.

TIDOGROFORUNDRING

En rekke situasjoner i barnehagen kre-

ver at barnehagelæreren ikke har fokus

på at virksomheten skal kunne måles

og dokumenteres. For å ta tilstrekke-

lig hensyn til det enkelte barnet, er det

nødvendig å ha nok tid til barns und-

ring og filosofiske betraktninger i løpet

av en dag. Det være seg den spontane

eller tilrettelagte undringssamtalen. Det

medfører en bestemt form for læring–

med fravær av bestemte læringsmål. Slik

læring krever rolig tempo, et nærvær

og gjerne voksen-barn-relasjon som er

preget av omsorg. (Amundsen 2013).

Ved å legge til rette for slike dialoger og

stunder, vil gevinsten være nødvendig ro

og hvile–eller omvendt. Ro og hvile kan

skape slike undringsfellesskap. Denne

formen for læring krever tid, ro og til-

stedeværelse av den voksne, og skaper

nærværsbasert erfaringslæring.

NEWPUBLICMANAGEMENT

NewPublicManagement (NPM) er sam-

lebetegnelsen for flere ulike prinsipper

for omorganiserings- og fornyingspro-

sesser i offentlig sektor siden 1990-tal-

let. Hva har så det med hvile å gjøre? Et

hovedelement i NPM-tenkningen er at

individualisme og valgfrihet vektlegges.

Som et ledd i globaliseringsprosessen

har det vært et ønske omeffektivisering

og samtidig å bedre kvalitet og dokumen-

tasjon. Kunnskapsløftet som reform er

nært knyttet til kunnskapskrav fra den

konkurranseorienterte økonomien.

Den nyliberale økonomiske politikken

er blitt institusjonalisert og globalisert

ved etablering av overnasjonale insti-

tusjoner som blant annet Organisasjon

for økonomisk samarbeid og utvikling

(OECD). Årsaken er oppfatningen av at

kunnskapsformidling i offentlig sektor

gir konkurransefortrinn i et globalt

perspektiv.

Virkemidler knyttes til økonomi, og

i skolen avgrensesmålbare kunnskaper

til nasjonale prøver som indikator på

måloppnåelse. I barnehagen innebærer

det fokus på økt kunnskap og krav til

dokumentasjon, (Karlsen2011).

ØKTKRAVTILKONTROLL

Omsorgsbegrepet har altså fått kon-

kurranse i forhold til læringsbegrepet.

Evalueringsrapporten

Alle teller mer

(Østrem, Tholin, Nordtømme, Jensen,

Høgsnes, Bjar 2009) viser at dokumenta-

sjonsarbeidet ble sett på somden største

utfordringen da rammeplanen skulle

implementeres i 2006. Det er knyttet

usikkerhet til hva somfaktisk skal doku-

menteres og hvordan. Oppfatningen av

at barnehagen gjennom rammeplanen

stilles overfor mange ulike, utydelige

og motstridende krav, medfører at det

velges dokumentasjonsmetoder somer

egnet til å kartlegge det som er enkelt å

måle, fremfor kritisk å reflektere over de

valg man gjør (Østrem et al 2009).

IKKETIDTILHVILE

I Stortingsmelding 41 (2008–2009)

Kvalitet i barnehagen

(KD2008) og den

reviderte rammeplanen (KD 2011), ser

vi hvordan den økte politiske interes-

sen for læringsaktiviteter i barnehagen

rettes mot såkalte skoleforberedende

aktiviteter.

Barnehagelærerne i studienhevder at

de for detmeste ikke har tid til å hvile, for



første steg nr

2016