Første Steg nr. 3 -2016

Veien fremmot rammeplanen

Bør barndommen være en forberedelse til det somventer barnet, eller en tid for

frihet og lek? Det ble diskutert før barnehagene fikk sin egen rammeplan.

Det gikk 20 år fra barnehagen fikk sin

egen lov, til rammeplanen ble en realitet.

En gryende politisk interesse for kvalitet

og systematikk preget denne perioden.

Barnehageloven er uten tvil den første

og viktigste milepælen i norsk barne-

hages historie. Etter denne har også

endringer av lovens forskrifter hatt stor

betydning. Fremst blant disse er selvsagt

rammeplanen, men allerede i 1984 kom

den første forskriftsendringen somfor-

midlet nasjonale krav til systematikk i

barnehagens arbeid.

KRAVETOMÅRSPLAN

Fra 1984 skulle barnehagene utforme

årsplaner for sin virksomhet. Et poli-

tisk ønske om systematikk var dermed

formalisert. Først

i 1987 ble det utar-

beidet en nasjo-

nal veileder for

årsplanarbeidet.

Målet var at barnehagene skulle synlig-

gjøre og begrunne egne valg på en syste-

matisk måte. Fokuset var rettet mot de

ansattes aktivitet for ogmed barna. For

at personalet skulle få bedre styringmed

arbeidet, ble det også foreslått at man

lokalt burde fastsette mål for virksom-

heten i tre kategorier: Kunnskapsmål,

holdningsmål og ferdighetsmål.

KVALITETSOMFORBEREDELSE?

I 1987 ble det også lagt frem en ny stor-

tingsmelding,

Barnehager mot år 2000

Denne fremstår som et skifte i den

nasjonalpolitiske diskusjonen ombarne-

hagen. Ønsket var fortsatt å sikre høy

utbyggingstakt, men det ble også advart

mot at dette kunne gå på bekostning

av kvaliteten. Kvalitetsbegrepet, som

frem til dette tidspunktet hadde vært

bortimot fraværende i barnehagesam-

menheng, ble nå viet stor plass.

Barnehagens betydning ble knyttet

til både barn, familie, arbeidsliv, like-

stilling og generell samfunnsøkonomi.

Regjeringens linje var at alle barn hadde

behov for barnehage. Begrunnelsen var

å skape et godt og likeverdig startgrunn-

lag, som forberedelse til et samfunn i

rask forandring.

BEHOVFORNASJONAL STYRING

I meldingen ble det også foreslått at

det skulle innføres en nasjonal plan

for barnehagens mål og innhold. Det

ble påpekt at førskolelærerne og den

gode pedagogiske tradisjonen inntil da

hadde kompensert for mangelen av en

slik plan, men at tiden nå var inne for å

utvikle og intensivere det pedagogiske

planleggingsarbeidet.

Forslaget om en nasjonal plan ble

støttet av sosialkomiteen sombehandlet

meldingen, men de delte ikke regjerin-

gens syn på barnehagen som kvalifise-

ringsarena. Komiteen mente at mange

barn kunne få et fullgodt startgrunnlag

uten barnehageplass. Deres begrunnelse

for barnehagen var fortsatt at den skulle

være et sted der barn kunne være med

jevnaldrende.

BARNDOMMENS FRIHET

I 1990 ble Barnehageutvalget, ledet av

Unni Bleken, nedsatt for å utarbeide den

nasjonale planen for barnehagen. Denne

skulle danne grunnlag for den enkelte

barnehages arbeid med mål, organise-

ring, innhold ogmetode. Planforslagets

generelle del åpnet med å fremheve og

understreke barndommens egenverdi:

«Småbarnsalderen er ikke en periode

som kun dreier seg om å tilegne seg til-

strekkelige kunnskaper og ferdigheter

til å kunne ta del i de voksnes samfunn

så raskt sommulig. Barndomer vekst ut

fra sine egne forutsetninger. Barndom

kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen,

den skal få ta sin tid». I tillegg ble det

understreket at det «norske samfunn

FAG OG FORSKNING

SERIE

BARNEHAGENS VEI MOT

UTDANNINGSSYSTEMET

Del 3: Veien fremmot rammeplanen

JONKAUREL

stipendiat Institutt for pedagogikk,

Universitetet i Oslo

jon.kaurel@iped.uio.no

Barnehagens

rammeplan fra 1996

Foto:

nb.no

første steg nr

2016