41 / 72
har hittil vernet om den tradisjonelle
barndommen. Det vil si en barndommed
en voksen tilgjengelig ogmed stor frihet
for barnet til egen aktivitet».
FRIHETELLERFORBEREDELSE?
Barnehageutvalget fremhevet for øvrig
at det var en dobbelthet i voksnes syn
på barndom. På den ene siden idealet
om en fri og selvstyrt periode, på den
andre siden en periode somburde utnyt-
tes bedre for forberedelse til senere. En
lignende dobbelthet finnes i omtalen av
leken, der det ble påpekt at leken både
var lystbetont «fri flyt» og samtidig
kunne virke forberedende til voksenli-
vet. Forberedelsestanken kom også til
syne i omtalen av det Barnehageutvalget
kalte mål for barnas basiskompetanse.
Hvilken grunnmur av basiskompetanser
vil fremtidens voksne ha bruk for, var
spørsmålet. «Hvilke krav vil framtids-
samfunnet stille dagens barn overfor?»
Ogsåmål for det faglige innholdet ble
presentert. Det ble poengtert at barna
måtte gis muligheter for å tilegne seg
kunnskap, ferdigheter og holdninger
somkunne gjøre dem«i stand til åmes-
tre sin tilværelse og fylle de roller som
forventes av dem fra samfunnets side».
De fem fagområdene som ble foreslått,
skulle derimot ikke inneholde bestemte
kunnskapsmål.
UTDANNING, MEN IKKE SKOLE
Barnehageutvalget hevdet at barne-
hagen var en frivillig «del av det totale
utdanningssystemet». Samtidig var det
bemerkelsesverdig lite i planforslaget
som pekte direkte til skolens arbeid.
Bare innenfor fagområdet
Språk, tekst
og kommunikasjon
ble det vist til skolens
begynnerundervisning. Ut over dette så
Barnehageutvalget snarere til skolens
behov for å forandre seg, ved å ta i bruk
mer av barnehagens arbeidsmetoder og
metodiske prinsipper.
Balansegangen mellom frihet og
forberedelse var for øvrig et tilbakeven-
dende tema i rammeplanutkastet, og når
det gjaldt leken ble det understreket at
et ensidig forberedelsesblikk på denne
ikke var bra. «Dersom en bare ser lek
som et pedagogisk virkemiddel for å
fremme barnets utvikling, har enmistet
det vesentlige poengetmed leken:
Å leke
er et mål i seg selv
».
RAMMEPLANEN – ENREALITET
Selv om Barnehageutvalget leverte sitt
forslag i april 1992, skulle det ta flere
år før rammeplanen ble innført. I 1994
la Barne- og familiedepartementet
frem en omfattende lovproposisjon,
der hovedspørsmålene dreide seg om
rammeplanen og utdanningskravet til
barnehagens personale. Det ble foreslått
at ikke bare førskolelærere, men også
allmennlærere og barnevernspedagoger,
skulle godtas for stilling sompedagogisk
leder. Dette vaktemotstand og flertallet
i Stortinget vedtok å beholde kravet om
førskolelærerutdanning.
Når det gjaldt rammeplanen fikk
utkastet bred støtte da dette var på
høring, og 1. desember 1995 ble planen
vedtatt med virkning fra 1. januar 1996.
Barnehagens andre milepæl var nå en
realitet. Den endelige planen ble i det
store og hele likBarnehageutvalgets for-
slag fra 1992. Noen endringer ble likevel
gjort. Barne- og familiedepartementet
fjernet blant annet setningen omat sam-
funnet hittil hadde vernet ombarndom-
men. Også forslaget om at skolen burde
ta i bruk mer av barnehagens arbeids-
måter forsvant. Samtidig fikk læring
større plass, selv omdet også ble lagt til
at en burde være «forsiktig med å legge
vekt på formell læring og på tilegnelse
av spesifikk kunnskap». Departementet
understreket også at observasjonsarbei-
det burde tilrettelegges slik at sensitiv
informasjon ikke ble registrert.
ØKTPOLITISK INTERESSE
Omfanget av lovtekst, forskrifter, kom-
mentarer og vedlegg, hadde fra 1975 til
1996 vokst fra omtrent 24 A5-sider til
bortimot 200A4-sider. Dettemå kunne
sies å være et tydelig uttrykk for en gry-
ende politisk interesse for mer kontroll
over, og styring med, den norske barne-
hagens innhold og oppgaver, en politisk
interesse somsiden den gang stadig har
tiltatt både i omfang og styrke.
Les del 4: Siste etappemot utdanningssystemet
i Første steg nr. 4 2016.
Barnehagene fikk sin første rammeplan for 20 år siden. Læring fikk større plass, etter diskusjoner
om at lek, slik som her i en barnehage i Sogn og Fjordane i 1996, ikke er et pedagogisk virkemiddel,
men et mål i seg selv.
Foto:Terje Bendiksby, NTB scanpix
første steg nr
3
|
2016
|
41