Første Steg nr. 3 -2016

39 / 72

da han, eller hun svarte. Ut ifra tidsangivelsen og aldersspen-
net mener vi tallene kan forstås på ulike måter. Det kan tyde
på at det er 2–3 åringene og godværsdagene pedagogene har
hatt i tankene.
FORNØYDEFORELDRE
Prosjektet «Seaching for qualities» har også sendt spørre-
skjema til foreldrene. Nærmere 3/4 av foreldrene er veldig
fornøydmed tiden barna har til utelek. Slik dette spørsmålene
er stilt gir det lite informasjon om hva de foreldrene som er
delvis fornøyd har å utsette på tiden til utelek. Er det for lite
eller for mye? Resultatene samsvarer med Søbstad (2004),
somogså finner at foreldre er fornøydemedmye tid til utelek.
Vi mener vårt landsdekkende materiale viser at både de
pedagogiske lederne og foreldrene verdsetter å la barn være
mye ute. Dataene er basert på selvrapportering, og metodisk
er det en svakhet. Likevel mener vimaterialet kan si noe omet
ideal, eller et ønske omå væremye ute. Et betimelig spørsmål
kan være om dette er en kulturelt gitt verdi.
UTELEK = FRILEK
Vi mener å se en positivitet til samspillet mellom barna og
miljøet ute i våre data. Råder det en tro om at erfaringene
kommer til barna, og barna omsetter erfaringene til læring?
Både Lysklett (2004) ogMoser ogMartinsen (2010) spør hva
barna gjør når de ute. Både deres og vår erfaringmed utelek er
at den i stor grad er frilek, og en fare er ifølgeMoser andMar-
tinsen (2010) at «being outdoor in itselfmay not be a sufficient
pedagogical value and provides learning and development in
accordance with the national guidelines. For that reason, one
should be careful that amajor focus on being outdoors does not
become a kind of hidden curriculum. p. 469.
HVAGJØRDEUTE?
I Rammeplanen fra 2006 (KD 2006) fikk læring en sterkere
plass enn tidligere. Et spørsmål kan være hvormye det tilret-
telegges for lek og læring når barna tilbringer såmye tid ute? En
tid vi vet blir kombinert med pauseavvikling, møter og frilek.
Vi vet lite om hvordan de pedagogiske lederne tilrettelegger
for lek og læring på lekeplassen. Våre data viser at de opple-
ver å ha god kunnskap knyttet til rammeplanens fagområder
kropp, bevegelse og helse og naturfag, selv uten noen formfor
fordypning i emnene. Oppmot 90%av de pedagogiske lederne
svarer at de svært ofte eller ganske ofte arbeidermed å gi barna
erfaringer med varierte bevegelser ute, i naturen eller med
å være i naturen. Når det derimot gjelder å legge til rette for
aktiviteter som stimulerer til å oppdage og sette ord på feno-
mener i naturen faller andelen pedagogiske ledere som gjør
dette drastisk sammenlignetmed å gi erfaringermed varierte
bevegelser ute, i naturen eller med å være i naturen. Videre
svarer de pedagogiske lederne at nok tid og personale er langt
viktigere for å tilrettelegge for aktiviteter enn kunnskap og
utstyr. Spørreskjema er somnevnt basert på selvrapportering
somåpner for feilrapporteringer, men det er verdt åmerke seg
forskjellen mellom de temaene som nevnes.
GI ERFARINGELLERTILRETTELEGGE?
Å gi barn erfaringer med kan oppfattes somdet samme somå
ta barnamed ut og la utemiljøet gi barna erfaringene. Å legge til
rette for noe krever nokmer fagkunnskap og aktiv planlegging
fra den pedagogiske lederen. Da er det færre som gjør dette
svært ofte. Vimener leken er en innfallsvinkel til læring, men
da må barna gis mulighet til læring gjennom lek. Det krever
en barnehagelærer som ser viktigheten av, og har en kunn-
skapsbase stor nok til å drive barnas undring og utforskning i
uteleken videre til potensiell læring. Steinnes (2014) stiller, på
bakgrunn av arbeidsdelingen i barnehagen, mellomkvalifisert
og ukvalifisert personale, spørsmål ombarnehagekulturen er
dominert av «sunn fornuft» ogmer allmenne oppfatninger av
oppdragelse fremfor barnehagelæreres formelle kvalifikasjo-
ner (Steinnes, 2014).
OVERRASKENDERESULTATER
Vi var overrasket over hvor mye tid som ble rapportert som
utetid for de yngste barna høst og vinter i denne undersøkelsen.
Er det «sunn fornuft» å la barna være såmye ute?Det kan være
mye læring i å være ute for de yngste barna, og vårt håp er at
barna ikke bare er ute for å være ute.
LITTERATUR
Borge, A., Nordhagen R. Og Lie K. (2003). Children in the environment: Forest
day-care centers Modern day care with historial antecedents. History of the
family 8:605-618
Djuve, A.B. og Pettersen, H.C. (1998) Må de være ute om vinteren?
Oppfatninger om barnehager i fem etniske grupper i Oslo. FAFO rapport 262.
Oslo: Forskningsstiftelsen FAFO
Kunnskapsdepartementet (2006).Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet
Moser, T og Martinsen, M. (2010). The outdoor environment in Norwegian
kindergartens as a pedagogical space for toddler’s play, learning and
development. European Early Childhood Education Research Journal
Staude, T. (2015). Barndommens krypinn i fare
lastet ned 24.2.2016
Søbstad, F. (2002).Jakten på kjennetegn ved den gode barnehagen. Første
rapport fra prosjektet « den norske barnehagekvaliteten» Trondheim: DMMH
publikasjonsserie nr 2- 2002
Steinnes, G. S. (2014). Common sense or professional qualifications?
Division of labor in kindergartens. European Early Childhood Reseach Journal
22:4,478-495, DOI: 10.1080/1350293X.2014.947831
 Det kan være mye læring i å være ute for de
yngste barna, som å studere insekter sammen
med en voksen. Vårt håp er at barna ikke bare er
ute for å være ute, skriver artikkelforfatterne.
Foto: Fotolia
første steg nr 3|2016 | 39