«Leken bør være en formålsløs
aktivitet. Barn leker fordi de vil
leke, ikke lære noe.»
Pedagogrampen
Kjetil Steinsholt er lekens forkjemper og elsker å provoseremed sine
pedagogiske rampestreker. Mest av alt angrer pedagogikkprofessoren
på diagnosene han har gitt barn.
Med stortingsmeldingen om barnehager under armen setter
han seg ned ved bordet. Tar av seg den svarte jakka han har
over den grå og blåstripete genseren. Heller i et glass vann.
Må bare få si det første han har på tunga:
– Barn har krav på oppvekstvilkår som setter dem i stand
til å utfolde sine muligheter og delta i eget liv med sin egen
«stemme». Barn skal høres. Dette krever at vi lytter til barna.
Han sender et A4-ark over bordet med hans tanker om
barns rettigheter. Som å forsikre meg om hvor viktig det er
å få det med.
BARNSRETTIGHETER
–Barnekonvensjonener ikkeopptatt avat barnskal læreåhaen
mening, læreå lytte til andre, læreåventepå tur, læreå respektere
andreogvære lojale forbeslutninger somikkegårderesvei.Dette
er
pedagogiske
prosjekter. Barnskal
ikke
treneseller læresopp til
noesomkommer. Barnsdeltakelseer fraenrettighetsvinkel
ikke
læring men innflytelse, medbestemmelse og selvbestemmelse
her og nå, sier Kjetil Steinsholt engasjert, men dempet. Han er
omtalt som en som driver med pedagogiske rampestreker. Og
sier selv han liker å pirke borti etablerte sannheter i pedago-
gikk- og barnehagefeltet. Han har sterkemeninger omden nye
barnehagemeldingen, men holder seg helst unna media. Han
er tømmerhuggeren fra Ås som ved en tilfeldighet endte opp
somprofessor i pedagogikkvedNTNU. På25årharhanskrevet
utallige tekster ogover 25bøker. Densiste,
Motstrøms
, komi år.
BARNEHAGENBLIRDIAGNOSEFELT
Den nye stortingsmeldingen har skapt et barnehageopprør og
debatt om barnehagens innhold.
– Barnehagen blir et laboratoriefelt der de skal prøve ut
nye læreformer og legitimere dem gjennom én bestemt type
forskning. Barnehagen blir et øvingsfelt somtester teorier og
metoder for at barna raskest mulig skal bli voksne. Dette er
skummelt, sier Kjetil Steinsholt, og blar i den nye barnehage-
meldingen
Tid for lek og læring
. Han er ikke overrasket over
innholdet, men er tydelig i sin dom:
– I dennye stortingsmeldingen er leken alltid knyttet til noe
annet enn lek, som tall, læring og utvikling. Leken skal ha en
bestemt funksjon. Jegmener leken bør være en formålsløs akti-
vitet. Barn leker fordi de vil leke, ikke lære noe, sier Steinsholt.
Han trekker paralleller til Finn 5 feil- oppgaven i Donald-
bladene foreldrene hans kjøpte til sønnene sine da de vokste
opp i Ås.
BARNEHAGENS EGENVERDI
– I dag ermålet å finne feil på barna. Gjerne fem. Vi bør heller
ha fokus på hva de kan i stedet for hva barna ikke kan. Jeg tror
mange mener det er et fremskritt å finne feil og så rette dem
opp, men det er nokmed på å redusere barnehagens egenverdi,
sier professoren og setter i gang det kan kaller et grotesk tan-
keeksperiment inspirert av den konservative amerikanske
rettsfilosofen Robert Nozick.
–Hvis barnehagen reduseres til noe somskal skje seinere, så
kan vi lage enmaskin som inneholder alt det beste for barnet:
MØTE MED
KJETIL STEINSHOLT
tekst
LINE FREDHEIMSTORVIK
linsto@udf.nofoto
CHARLOTTEE. WIIG
mail@charlottewiig.com34
|
første steg nr
3
|
2016