Table of Contents Table of Contents
Previous Page  34 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 34 / 72 Next Page
Page Background

«Leken bør være en formålsløs

aktivitet. Barn leker fordi de vil

leke, ikke lære noe.»

Pedagogrampen

Kjetil Steinsholt er lekens forkjemper og elsker å provoseremed sine

pedagogiske rampestreker. Mest av alt angrer pedagogikkprofessoren

på diagnosene han har gitt barn.

Med stortingsmeldingen om barnehager under armen setter

han seg ned ved bordet. Tar av seg den svarte jakka han har

over den grå og blåstripete genseren. Heller i et glass vann.

Må bare få si det første han har på tunga:

– Barn har krav på oppvekstvilkår som setter dem i stand

til å utfolde sine muligheter og delta i eget liv med sin egen

«stemme». Barn skal høres. Dette krever at vi lytter til barna.

Han sender et A4-ark over bordet med hans tanker om

barns rettigheter. Som å forsikre meg om hvor viktig det er

å få det med.

BARNSRETTIGHETER

–Barnekonvensjonener ikkeopptatt avat barnskal læreåhaen

mening, læreå lytte til andre, læreåventepå tur, læreå respektere

andreogvære lojale forbeslutninger somikkegårderesvei.Dette

er

pedagogiske

prosjekter. Barnskal

ikke

treneseller læresopp til

noesomkommer. Barnsdeltakelseer fraenrettighetsvinkel

ikke

læring men innflytelse, medbestemmelse og selvbestemmelse

her og nå, sier Kjetil Steinsholt engasjert, men dempet. Han er

omtalt som en som driver med pedagogiske rampestreker. Og

sier selv han liker å pirke borti etablerte sannheter i pedago-

gikk- og barnehagefeltet. Han har sterkemeninger omden nye

barnehagemeldingen, men holder seg helst unna media. Han

er tømmerhuggeren fra Ås som ved en tilfeldighet endte opp

somprofessor i pedagogikkvedNTNU. På25årharhanskrevet

utallige tekster ogover 25bøker. Densiste,

Motstrøms

, komi år.

BARNEHAGENBLIRDIAGNOSEFELT

Den nye stortingsmeldingen har skapt et barnehageopprør og

debatt om barnehagens innhold.

– Barnehagen blir et laboratoriefelt der de skal prøve ut

nye læreformer og legitimere dem gjennom én bestemt type

forskning. Barnehagen blir et øvingsfelt somtester teorier og

metoder for at barna raskest mulig skal bli voksne. Dette er

skummelt, sier Kjetil Steinsholt, og blar i den nye barnehage-

meldingen

Tid for lek og læring

. Han er ikke overrasket over

innholdet, men er tydelig i sin dom:

– I dennye stortingsmeldingen er leken alltid knyttet til noe

annet enn lek, som tall, læring og utvikling. Leken skal ha en

bestemt funksjon. Jegmener leken bør være en formålsløs akti-

vitet. Barn leker fordi de vil leke, ikke lære noe, sier Steinsholt.

Han trekker paralleller til Finn 5 feil- oppgaven i Donald-

bladene foreldrene hans kjøpte til sønnene sine da de vokste

opp i Ås.

BARNEHAGENS EGENVERDI

– I dag ermålet å finne feil på barna. Gjerne fem. Vi bør heller

ha fokus på hva de kan i stedet for hva barna ikke kan. Jeg tror

mange mener det er et fremskritt å finne feil og så rette dem

opp, men det er nokmed på å redusere barnehagens egenverdi,

sier professoren og setter i gang det kan kaller et grotesk tan-

keeksperiment inspirert av den konservative amerikanske

rettsfilosofen Robert Nozick.

–Hvis barnehagen reduseres til noe somskal skje seinere, så

kan vi lage enmaskin som inneholder alt det beste for barnet:

MØTE MED

KJETIL STEINSHOLT

tekst

LINE FREDHEIMSTORVIK

linsto@udf.no

foto

CHARLOTTEE. WIIG

mail@charlottewiig.com

34

|

første steg nr

3

|

2016