33 / 72
Ungene startet med å snakke om
hvem som er trygge voksne, og har også
snakket omat det finnes voksne somikke
er trygge.
–Vi har snakket omhva de skal gjøre
hvis demøter noen voksne somspør om
de vil være med dem – eller de spør om
å ta dempå tissen. Da har vi terpet på at
man må si nei. Det handler om å være
bevisst på hva man liker og ikke, og hva
som er greit og ikke greit, sier Lykseth.
– Samtidig skal vi ikke skape angst
hos barna. Derfor snakker vi ikke direkte
om seksuelle overgrep, sier barnehage-
styrer Sigrid Larsen.
ÅFINNERETTEORD
En utfordring for de voksne har vært å
velge hvilke ord de skal bruke, både på
kroppsdeler og situasjoner.
– Det har vist seg at en del av utfor-
dringennår barn blir utsatt for seksuelle
overgrep er at de ikke har ord for å for-
klare. Derfor er en viktig del av arbeidet
å gi ungene et språk, sier Larsen.
«Tissen» er et ord somblir ofte brukt,
men også begreper sompenis, skjede og
vagina. Trond Viggo Torgersens klas-
siker «Kroppenmin» fra 80-tallet brukes
fortsatt flittig.
– Vi snakker om befruktning på den
gode, gammeldagse måten, der sæd-
cellene har svømmekonkurranse, sier
Larsen.
Når vi senere spør barna omhva som
skjer nårman lager barn er det dette de er
mest opptatt av: svømmekonkurransen.
For ungene er det ingen big deal hvem
som putter tissen inn i hvem, forteller
de voksne.
– Jeg tror ikke jeg har brukt verken
ordene sex eller samleie. Jeg sier heller
begrepet å ligge sammen, sier Lykseth.
Hun var den som kom opp med
begrepet «gladtiss» for å beskrive hvor-
dan en penis blir stiv før man kan lage
barn. Så har de snakket om at dette er
noe som tilhører voksenlivet, og som
ikke barna skal oppleve.
–Dette er ingen sensasjon for ungene.
Jeg tror det hadde vært større fare hvis
de lærte disse tingene ute på gata, som
om det var noe hemmelig og sensasjo-
nelt, sier barnehagestyreren.
– Det blir egentlig som å lære seg alt
annet, sier Lykseth.
Styrer Sigrid Larsen (t.v.) og pedagogisk leder Vibeke W. Lykseth i Lykkentreff barnehage er stolte av det nye opplegget som skal
forebygge seksuelle overgrep. – Foreldrene har vært utelukkende positive, og har støttet oss i arbeidet, forteller de.
tema i barnehagen
•
Kroppen:
hvordan kroppen ser ut utvendig
og innvendig.
•
Følelser:
hvordan det er å være glad, sint,
lei seg eller sjalu.
•
Grenser for egen kropp:
Gode og
vonde berøringer og gode og vonde
hemmeligheter.
• Hvemman kan si fra til hvis man opplever
noe ugreit.
• De eldste barna lærer om hvordan de blir
til (forplantning). I dette arbeidet bruker de
bøker, tegninger, plastelina og samtaler.
første steg nr
3
|
2016
|
33