Første Steg nr. 3 -2016

MØTE MED

KJETIL STEINSHOLT

lek, empati, læring, språk- og tallforståelse og normal atferd.

Plugg barnet til maskinen i ti minutter, så vil barna få et liv

hvor de lærer alt vi ønsker, slik at de slipper å være barn, sier

Steinsholtmed en liten grimase i det gråstripete skjegget. Han

mener barnehagemeldingen er ille hvis ønsket først og fremst

er at barnehagen skal være en forberedelsestid.

–Den er også en hånmot pedagoger og forskere som jobber

med barn og deres ulike uttrykksformer i lek og andre akti-

viteter, blant annet ved Høgskolen

i Halden, som ikke får sine perspek-

tiver nevnt i meldingen. Han er selv

tilknyttet høgskolen somprofessor 2.

Det var ingen selvfølge at han skulle

bli nettopp det.

MØTET I SKOGEN

16-åringen Steinsholt ville ikke gå

på gymnas. Han tok yrkesfag med

skogforskning. Og det var som tøm-

merhugger i en praksisperiode på

Finnskogen, hanendag tilfeldigmøtte

HansBørli, tømmerhuggerensomble

en kjent norsk lyriker og forfatter.

– Han fortalte meg at skog og

filosofi henger sammen. Det beste

stedet å filosofere er i skogen, minnes

Steinsholt. Det ble studier likevel –

og han fordypet seg i tyske filosofer

somGeorgeW.FHegel, Hans-Georg

Gadamer og Jürgen Habermas. Han

tok doktorgrad i landbrukspedagogikk vedLandbrukshøgsko-

len i Ås, der han jobbet i flere år før pedagogen Alfred Oftedal

Telhaug fikk hamtil Trondheim. Det er han takknemlig for. Da

han komtil universitetet i 1989 var detmed enCP-plate avThe

Doors og en tekst av den franske filosofen Jacques Derridas i

veska, langt hår, olabukse og raddisgenser.

– Ingenmøttemeg og jeg ble nærmest kastet ut, fordi de ikke

ville ha lasaroner i Trondheim, humrer Steinsholt.

STORTEKSTPRODUKSJON

Siden har det blitt en rekke fagartikler og mer enn 25 bøker i

professorens navn, trolig en av de største tekstproduksjoner

ved NTNU. Alt er, ifølge professoren, skrevet i ferier og på

kvelds- og nattetid. Bøker om filosofer som Rousseau, Der-

rida og Nietzsche. Et 700 siders verk om pedagogiske ideers

historier. Ingen av bøkene er støttet avNorsk Forskningsråd.

Han sier det nok er fordi hans tanker skrangler imaktens ører.

Han lar seg inspirere av film, musikk og litteratur.

– Jeg tror ikke det jeg har skrevet er så viktig at det blir

stående igjen, sier Steinsholt beskjedent. Han er likevel en

ettertraktet foredragsholder.

– Jeg blir nok bedt på konferanser fordi jeg er eksotisk og

av og til har flaks med det jeg sier, smiler han i skjegget. Han

er ikke typen til å fremheve seg selv og sin kunnskap.

TILFELDIGEDIAGNOSER

Drømmebarnehagen for professoren er en rolig barnehage på

barnas premisser. Et sted der forskjellene aksepteres og dyrkes.

Der barnehagelærerne kan være detektiver sammenmed barna

og hjelpe dem i å løse livets mysterier. Barnehagen bør være

sted med uformell sosialisering og

lekende individualisering, i stedet for

rendyrket kvalifisering.

–Metodene har kommet for å bli,

men en klok barnehagelærer vet når

det er nødvendig å bruke dem, mener

Steinsholt. Han har lenge vært en

kritiker av tidlig innsats og kartleg-

ging, og det er ikke tilfeldig. Det er

nemlig en kritikk av deler av hans

egen praksis i PP-tjenesten.

– Jeg har hatt dårlig samvittighet

for dette, fordi vi ga barn diagnoser

som ofte var tilfeldige og som vi ikke

ante konsekvensene av. Barn skal

væreunderlagt et kjærlighetens blikk

og ikke et diagnostiserende blikk.

Barnavil føledet i barnehagen, fortel-

lerSteinsholt. Selvhar hanet spesielt

kjærlighetsforhold til sommerstedet

på Ramstad, vindruer og stauder.

FISKERUTENKROK

For hjemme i hagen dyrker han vindruer fraGeorgia, somtåler

minus 30 grader. Av vindruene lages det gelé, og kanskje blir

det vinproduksjon en gang

– Jeg er glad i vin og den oppadstigende vinrus. Og jeg er

opptatt av å få til noe. Ikke noe stort, men noe lite og ubetyde-

lig, smiler Steinsholt. På Ramstad i Nord-Trøndelag har han

og kona restaurert et trønderlån og bygd opp et eldhus som

museum med ting fra gården. Her drar han ut med båten og

fisker uten krok, med søkke, slik at det ser ut som han fisker.

Da kan han slappe av, mens båten driver sakte på et avNorges

farligste farvann, Folla. Her kan han være hele ferien. Liker

å treffe mennesker med ulik bakgrunn. Den beleste profes-

soren prater sjelden fag med andre. Lite selvhøytidelig, raus

og hjelpsomer ord hanfinner etter en tenkepause når han blir

utfordret på sine beste egenskaper. Raus fordi han kan gi bort

tekster til alle som vil ha dem. Han hjelper gjerne venner og

studentene sine. Og så er han en liten stabeis.

PEDAGOGISKERAMPESTREKER

– Berit Bae har en gang sagt jeg driver med pedagogiske ram-

pestreker. Det er bra sagt av en person jeg ser opp til. Jeg

KJETIL STEINSHOLT (60)

• Professor ved

Institutt for pedagogikk og livs- lang læring

ved

fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse,

NTNU

• Født i Larvik, vokst opp på Ås, utdannet ved HIL

og UIO. Doktorgrad fra NLH (nå UMB).

• Har arbeidet i PP-tjenesten og de siste 25 årene

på NTNU.

• Gitt ut over 25 bøker, blant annet

«Pedagogikkens mange ansikter», «Barns

uteleker», «Lev farlig! Innføring i Friedrich

Nietzsches utidsmessige pedagogikk» og

«Danning i barnehagen».

BOR:

I Trondheim

LIKER:

Musikk, tyske filosofer, umulige franske

filosofer, sommerhuset på Ramstad (Nord-

Trøndelag), stauder og vin.

FAMILIE:

Gift og en datter

AKTUELL:

Kom i år med boka «Motstrøms»

sammen med Silje Alise Ness, og er en populær

foredragsholder

første steg nr

2016