Første Steg nr. 3 -2016

44 / 72

det er såmye somskal gjøres. Det har ikke
vært et bevisst valg å fjerne hvilestunden,
men i kampen ombarnas oppmerksom-
het og krav omlæring og dokumentasjon
av denne, har tid og rom for hvile tapt
kampen. Det viser det seg altså at forsk-
ningsdeltakerne i studien i stor grad
velger å legge til rette for aktiviteter og
læring somlar segmåle og dokumentere.
PRAKTISKKLOKSKAP
Taus kunnskap uttrykkes i handlinger.
Vi kan ikke alltid sette ord på hva vi kan,
men vi kan vise det i praksis. I tillegg
til teoretisk kunnskap, har barnehage-
lærerne praktisk kunnskap (Molander
ogTerum2008)– også kalt praktisk klok-
skap, eller det forskningsdeltakerne kal-
ler «magefølelse». Men er det tilstrek-
kelig når vi trenger å argumentere for
tid og ro til bare å være og hvile overfor
ulike instanser?
Studien gir uttrykk for en opplevelse
av et presset skjønn i form av krav om
dokumentasjon av virksomheten. Det er
en utfordring fordi store deler av barne-
hagehverdagen dreier seg omomsorg og
oppgaver somikke lar seg dokumentere.
Stort fokus påmålbar læring innebærer
tap av viktige perspektiv på helhetlig
læring.
ETDILEMMA
Forskningsdeltakeren i studien viser at
mange foreldre er skeptiske til at barna
skal sove på dagen i barnehagen, fordi de
ikke sovner i tide på kvelden. Foreldre
har egne gjøremål og ønske om blant
annet voksentid, og det er et argument
som brukes for at barnas eventuelle
behov for søvnpå dagen ikke skal imøte-
kommes. Barnehagelærerne i studien
beskriver slitne barn som trenger hvile,
enpust i bakken. De er opptatt av dilem-
maet mellom å ivareta barnas individu-
elle behov og tilfredsstille foreldrenes
brukermedvirkning, i tillegg til krav om
dokumentasjon. Barnehagelærerprofe-
sjonens autonomi synes svekket, fordi
det er mange som har meninger om
virksomheten.
BØRVIES STØRREPLASS
I dag er det ingen selvfølge at barna skal
få hvile til tross for at barnehagelærerne
ser at barna har behov for det. Profe-
sjonens rolle er imidlertid å fortolke
barnas individuelle behov, og også å
ivareta egne arbeidsoppgaver overfor
foreldre og arbeidsgiver. Rammeplanen
er styringsdokumentet som legger førin-
gene for utøvelse av skjønn. Det legger
dermed viktige føringer for vilkårene
for hvile. Hvile står bare så vidt nevnt i
rammeplanen (2011). Barnehagelærerne
ser barnas behov for hvile, men trenger
retningslinjer for å prioritere det. Det
tyder på at hvile bør vies større plass i
rammeplanen.
HVILE, IKKE SOVE
Endringene i dagens samfunn innebærer
i større grad å ta hensyn til individuelle
behov for omsorg. Foreldrenes og barns
ønsker og behov tilsier atman i en del til-
fellermå skillemellomå sove og å hvile.
Det vil si, det er mulig å imøtekomme
barns behov for pauser ved å hvile uten
å sove? Kanskje bør barnehagelærerne
se mot annen vitenskap for å øke den
teoretiske kunnskapen om hvile? Økt
teoretisk innsikt vil medføre mer
fokus på temaet og hjelpe til ytterligere
argumentasjon overfor flere instanser.
Barnehagelærerne trenger å øke bevisst-
heten om barns behov for hvile, for å
kunne begrunne hvorfor det er viktig.
LITTERATUR
Amundsen, H.M. (2013). Barns undring. Bergen:
Fagbokforlaget.
Amundsen, H.M. (2011). Barnehagens
grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo:
Universitetsforlaget.
Barne- og familiedepartementet (2003).FNs
konvensjon om barns rettigheter av 20. November
1989.
Gadamer, H.G (2010). Sannhet og metode.
Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk.Oslo: Pax
forlag A/S.
Hansen, F.T. (2010). At stå i det åbne. Dannelse
gjennem filosofisk undren og nærvær.København:
Hans Reizels forlag.
Hildebrandt, S. (lastet ned 26.08.14)
Kjørholt, A.T (2012), Høstmælingen,
K., Kjørholt, E.S., Sandberg, K. (red.).
Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge.
Oslo: Universitetsforlaget.
Karlsen, G.E. (2011).Utdanning, styring
og marked. Norsk utdanningspolitikk
i et internasjonalt perspektiv.Oslo:
Univeristetsforlaget.
Korsvold, T. (2008). Barn og barndom
i velferdsstatens småbarnspolitikk: en
sammenlignende studie av Norge, Sverige og
Tyskland 1945 -2000. Oslo: Universitetsforlaget.
Kroese , A.J. (2005).Oppnå mer med mindre stress.
En bok om oppmerksomhetstrening. Oslo; Hegnar
Media as.
Kunnskapsdepartementet (2006 og 2011).
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2009).
Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009). Kvalitet i
barnehagen . Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Lillemyr , O.F. (2011). Lek opplevelse læring i
barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Molander, A. & Terum, L.A.(red.) (2008).
Profesjonsstudier 2. Oslo: Universitetsforlaget.
Statistisk sentralbyrå (2014, 5 5).
Steinsholt, K. (2013). Chronos og kairos, Første
steg. NR 3, (s 22.23)
Sælebakke, A.(2013). Oppmerksomt nærvær
for barn og unge. Øvelseshefte og nøkler til å
gjennomføre for voksne som arbeider med barn og
unge. Oslo: NFON-RBUP-Extrastiftelsen prosjekt
Stressmestring i skolen ved Brandsæg A.G.
Tolle, E. (2003). Stillhetens stemme. Oslo: Lille
måne.
Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen:
Fagbokforlaget.
Østrem, S. Bjar, H. Føsker, F.R. mfl. (2009). Alle
teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver ble innført,
brukt og erfart. Rapport nr. 1, 2009. Tønsberg:
Høgskolen i Vestfold.
FAG OG FORSKNING
Artikkelen er basert på hennes mastergrad
fra DMMH/NTNU: «Hvilestunden. Ja, hvor
ble det av den? En kvalitativ studie av hvordan
barnehagelærere opplever vilkårene for hvile i
barnehagen for barn mellom 3 og 6 år».
44 | første steg nr 3|2016