Yrke nr. 3 -2015

3 / 68

YRKE SEPTEMBER 2015 • 3
REDAKSJONEN:
ANSVARLIG REDAKTØR
Petter Opperud
Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552
Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/
ABONNEMENT OG ANNONSER
Hilde Aalborg
Telefon:24 14 23 53
UTGIVER
Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo
Telefon: 24 14 20 00
LAYOUT OG PRODUKSJON
Grafisk Kommunikasjon AS
Ulf B. Amundstad. Telefon:915 90 945
Opplag: 10 155
ISSN 1504-1905
Som vi tidligere har skrevet i YRKE ,
er fleksibiliteten innen videregående opp­
læring nå svært stor. Med de siste tiders
presseoppslag om supertilbud på studie­
spesialisering på 2 år for de superflinke, er
det i grunnen ikke lett å skulle forklare for
en utenforstående hvordan norsk videre­
gående opplæring er organisert. Hvis det
da ikke godtas som en forklaring at «Norsk
videregående opplæring tar mellom 2 og
5 år, fører fram til studiekompetanse eller
yrkeskompetanse eller begge deler og
kan tas i skole (offentlig eller privat) eller
bedrift eller en kombinasjon.»
Situasjonen er jo også den at skolene
nå kappes om å frambringe stadig nye
kombinasjonsmuligheter for å kunne
skreddersy tilbud til flest mulig elever. Her
er spennet stort. Alt fra TAF eller YSK
til «Steigenmodellen» der en skole tilbyr
4-årig yrkesopplæring i bedrift.
Det som kan være en ørliten årsak til
bekymring er at det kan virke som om
det hele tiden er skolen som er på vikende
front. Skolene kappes om å tilby mest
mulig opplæring utenfor skole, i praksis, i
bedrift. Yrkesopplæring i skole er for tiden
ikke veldig prestisjefylt.
Hva skal man så mene om det? Det er i
hvert fall verdt å merke seg at situasjonen
i Norge slett ikke gjenspeiler verdens­
situasjonen. Vi trenger ikke gå lenger enn
til Sverige for å finne et land der situasjon­
en er omvendt. Yrkesopplæring foregår i
skole. Et forsøk med lærlingeordning som
ble iverksatt for noen år siden, ble totalt
mislykket.
Reform 94 innførte 2+2-modellen i så godt
som alle fag. Det var en ordning som Norge
var alene om. Reformen var et stort fram­
skritt på mange måter, særlig med hensyn til
gjennomstrømming. Men det sviktet totalt
på området finansiering. Skal yrkesopp­
læring foregå i skole, må skolenes utstyrs­
nivå oppgraderes deretter. Og lærerne må
få nødvendig etterutdanning. Det skjedde
ikke. Det fikk stor, negativ betydning.
Spørsmålet som etter hvert tvinger seg
fram er hvor lenge vi kan leve med en
situasjon der vi har en hovedmodell
som stadig færre følger og der elever og
lærlinger får totalt forskjellig opplæring
før de skal opp til den samme fagprøven.
Siste utvikling: Se side 41.
ULIKEVERDIG
OPPLÆRING?
REDAKTØRENS
SPALTE