42 / 68
GJØR FAG- ELLER SVENNEBREVET EN FORSKJELL?
«Fagfolk er fagfolk», sies det. Er det slik?
I disse dager er det stor aktivitet blant
partene i fag- og yrkesopplæringen. Vi er
i gang med gjennomgang og opprydding i
tilbudsstrukturen, slik Stortingsmelding 20 «På
rett vei» foreslo. En gledelig dreining i målet
for arbeidet, er at man ikke snakker like mye
om «gjennomstrømming» i utdanningene, men
mer om «kvalitet og relevans for arbeidslivet».
Likeså er det blitt mindre snakk om «å heve
status», nå tales det om «verdsetting» av
yrkesfagene.
Dette er bedre og riktigere begreper. Men
blir det bare ord? Hva ligger for eksempel i
begrepet «verdsetting» av yrkesfagene? Jeg tror
at et yrkesfag blir verdsatt i arbeidslivet og i
samfunnet hvis det gjør en forskjell, og bare da.
Nå er myndigheter og arbeidslivets parter i
gang med å vurdere hvilke yrkesfag vi behøver
for å dekke fremtidens kompetansebehov.
Når en skal vurdere om et lærefag skal legges
ned eller opprettes, så er det ETT enkelt
kontrollspørsmål vi må stille. Gjør dette fag-
eller svennebrevet en forskjell? Utgjør det en
REELL forskjell?
Om en gjentar en påstand mange nok ganger,
blir den etter hvert allment akseptert som en
sannhet. En påstand kan for eksempel være at
en må kunne litt av alt, ha breddekompetanse
(hva nå det er) for å klare seg i fremtidens
arbeidsmarked. Som om det er en motsetning
mellom å ha dyp innsikt og god kompetanse i
et fag og kunne omstille seg? En annen påstand
er at alle behøver stadig høyere kompetanse i
et stadig mer teknologisk samfunn. Men, er
det slik? Ett eksempel: I flere år har mange
vanlige familiebiler bremset og lukeparkert
på egenhånd. Den selvkjørende bilen er
ikke lenger en fjern fremtidsdrøm. Hva vil
denne teknologiske utviklingen ha å si for
opplæringen til A: Bilmekanikeren?
B: Sjåføren? Behøver begge høyere
kompetanse? Er det ikke slik at man må ha høy
faglig kompetanse for å designe, produsere og
reparere teknologien, men mindre kompetanse
for å benytte den?
Fremtidens fag- og svennebrev må utgjøre en
reell forskjell. Der hvor de ikke gjør det, bør vi
gi dem et faglig innhold i tråd med arbeidslivets
behov, eller legge fagene ned.
Det er denne problemstilling vi må ta på alvor
i arbeidet med tilbudsstrukturen. Hvis ikke, er
jeg redd arbeidet vårt er til fånyttes og kun av
kosmetisk karakter.
PØLSER OG POLITIKK
Espen Lynghaug
Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse
NHO Mat og Drikke
I denne spalten vil håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings-politikk.
Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står fritt i valg av tema,
men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg
med å fremme sine egne tanker.
HELSEFAGARBEIDERUTDANNING TIL GULL!?
Inger Lise Blyverket
Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE
Gratulerer med gull i yrkes-VM, helsefag
arbeider Jenny-Marlen Fossan. Det er en
kjempeflott prestasjon og en stor oppmunt
ring for alle som har jobbet over lang tid med
å spre kunnskap om dette faget. Du er en
flott ambassadør for både utdanningen og
profesjonen. Og din seier er ikke det eneste
lyspunktet:
Rekrutteringen både til utdanningen og til
læreplass har økt jevnt og trutt blant elever i
videregående opplæring. Mange har bidratt
til det, og blant de mest utholdende må vel
felleskapet at KS, Spekter, Virke og Helse
direktoratet være. Vi har samarbeidet siden
2006 gjennom to ulike prosjekter, Aksjon
helsefagarbeider og Bli helsefagarbeider. Selv
om vi fortsatt har stor oppmerksomhet om
rekruttering av unge til utdanningen og yrket,
blant annet gjennom egne rekrutterings
patruljer og skolekonkurranser, er vi enige om
at det må gjøres mer for
voksne
.
Det fins mange dyktige medarbeidere i
helsesektoren men som mangler de formelle
kvalifikasjoner. For noen av dem vil en
læreplass kunne være aktuelt, for andre med
lang erfaring, vil dokumentasjonsordningen
praksiskandidat være relevant. Men for veldig
mange trengs en ny og mer tilpasset opp
læringsordning.
Kort fortalt bygger den på følgende:
• realkompetansevurdering, med avkortet og
individuelt tilpasset opplæring
• veiledet opplæring på arbeidsplassen mens
du er i jobb, slik at du beholder inntekt og
ansettelsesforhold
En slik opplæringsordning er i tråd med den
virkeligheten som mange befinner seg i.
Denne alternative veien til fagbrev er lansert
og beskrevet i flere stortingsmeldinger. Men
foreløpig har lite skjedd. Det er ingen grunn
til å gi seg – til det er forslaget for godt og
behovet for stort. Nå setter jeg min lit til
den varslete stortingsmeldingen om livslang
læring. Den bør foreslå innføring av en slik
opplæringsordning.
42
•
YRKE
SEPTEMBER 2015