Utdanning nr. 7 - 2016

35 / 60

35 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016
Brå innsikt
etter lang prosess
Noen ganger oppstår det gode øyeblikk som et
resultat av en jevn og kontinuerlig undervisning.
Etter 37 år som lektor har Hans-Petter Bredal opplevd
en del av dem.
TEKST KjerstiMosbakk
FOTOPrivat
Riktignok mener han at de gode øyeblikkene er
mer truet nå, fordi blant annet bruk av pc med
internett og sosiale medier og mobil i klasserom-
met er distraherende.
– Den felles klasseromsopplevelsen er i forfall,
den er blitt til individuelle personer som sitter
foran pc-en sin. Det gjør den genuine felles opp-
levelsen av innhenting av kunnskap vanskeligere,
sier Bredal.
Allikevel skjer det heldigvis innimellom, og hans
utvalgte øyeblikk oppsto for ikke så lenge siden.
– Jeg underviser både i norsk og i historie og
filosofi i 3. klasse, og jeg har en del elever i begge
fag. I norsk hadde vi gjennomgått Henrik Ibsens
«Et dukkehjem» og jobba mye med bevisstgjø-
ringa Nora går igjennom. Situasjonen med Helmer
er umulig slik hun har blitt bevisstgjort. Hun ser
at hun er blitt en annen og kan ikke leve sammen
med ham. Hun vil bryte ut.
– Noen uker etter at vi hadde gjennomgått «Et
dukkehjem», snakket vi i historie og filosofi om
eksistensialismen, blant annet Jean-Paul Sartre og
Simone de Beauvoir. Vi jobba med begrepene fak-
tisitet (det gitte, omstendighetene), transcendens
(overskridelse av det gitte), subjekt og det å leve
autentisk. Elevene var opptatt av det. De følte nok
at det traff dem, det ble ikke bare et fagemne, men
hadde forbindelse med dem og deres livssituasjon,
forteller Bredal.
Han legger til at han opplever at mange elever
fatter interesse for filosofi og kjenner seg igjen i
eksistensialismen.
– Hva tror du er årsaken til det?
– De er ferdige med den trygge livssituasjonen,
og så skal de ut i verden og leve ut ifra egne valg
og beslutninger. Spørsmålene «hva skal jeg bli?»,
«hva skal bli meninga med mitt liv?» melder seg.
De står nettopp i en slik eksistensiell grensesitua-
sjon, og det blir veldig sentralt for dem.
Klassen jobba mye med å forstå begrepene
i eksistensialismen. Bredal prøvde å forklare,
utdype og konkretisere for at det ikke skulle bli
for abstrakt.
– Da er det at ei jente rekker opp hånda og delvis
spør, delvis forklarer og viser hvordan vi kan knytte
begrepene sammenmed Noras situasjon. At før hun
bryter med Helmer, lever hun låst i faktisiteten.
Hun er en lerkefugl, hun er en dukke somhele tida
handler slik det forventes. For henne er transcen-
dens å bryte ut av situasjonen. Å leve autentisk blir
umulig for henne i ekteskapet med Helmer.
Eleven forklarer hele Noras situasjon ut ifra
begrepene. Samtidig som hun forklarer det, blir
hun klar over det selv og forstår hvordan det hen-
ger sammen. Hun blir veldig stolt og glad. Klassen
følger godt med, de skjønner også stoffet gjennom
jenta.
– Og jeg skjønner og ser veldig tydelig en inn-
fallsvinkel til å koble de to tingene, begrep og vir-
kelighet sammen på en god måte, sier Bredal.
Han legger til at jenta seinere kom opp til munt-
lig eksamen i historie/filosofi. Hvordan det gikk?
– Hun tok den samme da, og hadde forberedt
seg grundig. La oss si at hun gjentok og utdypa det
med stort hell.
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
Hans-Petter
Bredal (64)
Hvem:
Lektor på St. Hallvard
videregående skole i
Lier
Godt å tenke på:
Eleven som koblet
lærdom fra to
forskjellige fag og
oppnådde ny
forståelse.
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til .
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».