34 / 60
34 |
UTDANNING
nr. 7/15. april 2016
Friminutt
– Kom an, ketchup!
Vitsen er fortsatt på topp ti
blant vordende humorister i alderen seks til åtte
år. Og her må Den Kongelige Norske Skole se sitt
ansvar; ta vare på og utvikle humoren i barna. For
det er disse som skal kle rollene sommorokopper
om 20 år i NRK, TV2 og TVNorge. Om kringkasting
finnes, da.
Det er automater
som skulle være tema for denne
selvskrevne petiten, ikke påkjørte tomater og
dårlig humor. Likevel: Moroheta som går på NRK
Super og alle barnesteder, har autogenerert lat-
ter. Latter på boks har herjet siden 1960-tallet, og
mange steder lager også filmer seg sjøl med stadig
mindre andel av ekte skuespillere, kulisser og ani-
matører. Folk jobbet 45 timer i døgnet før for å få
til de perfekte Disney-figurene. Slike døde ut. Ikke
bare fordi de røkte på jobb, ikke bare fordi de ellers
ville vært 140 år i dag, men funksjonene deres er
overtatt av animasjonsprogram. De tynnhårete
menn med hornbriller og blyanttyggende buste-
jenter i svart og rosa satt krumbøyd over arkene
den gang og gikk så inn i arbeidet at mange av dem
endte opp som tegnefilmfigurer sjøl. I 2016 sum-
mer det fra kjempeharddisker, og hele tegnefilm-
verden er snart en stor terabyte.
Altså; ting gjør seg sjøl.
Barn steiler om de ikke
møter ei vannkran som skrur seg på når henda
kommer 5 cm fra. Eller lys som ikke skrur seg på
når de entrer rommet. Bare innrøm det; du liker
også at iPad-en din allerede har funnet artiklene
for deg. Du trenger ikke vite om andre ting. Derfor
henger TV i en tynn tråd. Ikke fordi skjermen er
så tynn og lett at den festes i taket, men fordi det
meste er designet for automatikk i hverdagen. Du
er jo mye lettere å hanskes med som konsument
om «de» vet hva du liker, for da får du mer av
nettopp det. Gutter vil se kampsport eller hasar-
diøse stunt, mens jenter vil se fitness-program og
bloggere som møter andre bloggere. Bestefar og
bestemor ser fortsatt TV. Hun sitter og rugger på
en stor potet og ser oppussingsprogrammer om
drømmehus hun aldri fikk, mens han ser spek-
Petit
Au! Tomat!
takulære jernbaneturer til steder han aldri kom-
mer til.
Tavler, tastatur, penner,
blyanter og bøker redu-
seres til museale gjenstander inne i glassmontere.
Før kunne ingenting «touches» uten at barna fikk
bank. Vi er for lengst gått inn i touch-alderen nå.
Uten touch i hvert fall, ikke bank! Framtidas elever
er touch of class eller kanskje class of touch? De
som ikke mestrer touching, blir de nye klasseløse,
kasteløse, cashløse og til og med fredløse i ytterste
konsekvens. Ikke for det; innimellom kan unge
møtes i «Far Min», der de kjemper om å overleve
langt borti skaugom i et ikke-digitalt samfunn som
på gamlefar sin tid. Jeg kan stille sommentor!
«De som ikke mestrer touching, blir de nye
klasseløse, kasteløse, cashløse og til og med
fredløse i ytterste konsekvens.»
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO
PRIVAT
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Norsk Lektorlags kurs-
senter «Hurdalssjøen»
Det er neppe uten
grunn Hurdalnavnet har
god klang. Kan hende
er det gamle glass-
verksnavn som ennå
gir gjenklang – kanskje
er det assosiasjoner
om jomfruelig natur og
bortgjemte grønninger.
Norsk Lektorlag åpner
med sitt nye kurs-
senter gløttet inn til
Hurdalen. Midt i dens
hjerte på vollkammen
nede ved Hurdalssjøen
ligger den innkjøpte
tomt.
Den Høgre Skolen
nr. 7/1966
For 25 år siden
Brudd om tid til ledelse
Det er brudd i forhand-
lingene mellom staten
og Norsk Lærerlag om
mer tid til ledelse og
administrasjon i skolen.
Bruddet skjedde ons-
dag 3. april. Partene sto
så langt fra hverandre
at det var umulig å
forhandle videre (…)
Tid til ledelse har i
hovedsak vært uendret
siden 1977, samtidig
som kravene til aktiv
ledelse generelt har økt
betraktelig.
Norsk Skoleblad
nr. 14/1991
ILL.FOTO
MAXIPHOTO/ISTOCKPHOTO