32 / 60
32 |
UTDANNING
nr. 7/15. april 2016
å gjøre. Læreren min tilbød seg å skrive talen for
meg. Men det nekta jeg. Da tok hun kontakt med
mor mi. Mor mi ville også vite hva jeg skrev, men
jeg nekta henne innsyn også. Da jeg skulle holde
talen, må jeg ha vært nervøs, men også ganske
bestemt.
– Hva handlet talen om?
– Den handlet om hvor usannsynlig kjedelig
unger synes 17. mai er, om hvordan de voksne
trodde at vi syntes det var kjekt å stå opp klokka
fem for å stå og vente på at toget skulle starte, gå
den samme ruta, øve på de samme trøtte sangene.
Jeg reddet meg inn mot slutten med noe omWer-
geland og Bjørnson og nasjonens selvstendighet,
sier Sira Myhre og smiler litt av seg selv.
– Du fortsatte i elevrådet, og da du gikk på Stavanger
katedralskole, satt du i styret. Du liker å ta ordet?
– Det stemmer. Men det var et stort skifte fra
hvordan jeg var på barneskolen til hvordan jeg ble
på videregående. Som barn var jeg veldig stille. Jeg
satt for det meste og leste, og hadde ikke faren min
tvunget meg til å spille fotball, hadde jeg vært helt
asosial. Derfor er jeg veldig takknemlig for at han
tvang meg ned på fotballbanen, der jeg lærte å
omgås andre unger. Jeg var så sjenert og redd for å
dumme meg ut, sier nasjonalbibliotekaren.
I det øyeblikket er det lett å få øye på den litt sje-
nerte gutten som fremdeles finnes der inne et sted.
- Aslak er verdens beste kompis, rett og slett
en kjernekar, sier skolekamerat Tor Arne Trond-
sen. Han har kjent Myhre fra han var ung aktivist.
– Jeg spurte ham en gang, hva ville Aslak 18 ha
sagt hvis han møtte Aslak 40? Svaret var; Det tør
jeg ikke tenke på, sier Trondsen.
De to holder fortsatt kontakten, selv om de nå
ses sjeldnere fordi de bor i hver sin by og begge har
familier. Om to uker skal en gjeng fra skoletiden
på tur til Ryfylke, forteller Trondsen.
Myhre tok over etter Jørn Magdahl som leder for
Rød Valgallianse.
- Aslak var en dyktig politisk agitator og god i
debatter. Vi kunne trengt ham i politikken fortsatt.
Det er i alle fall bra at han fortsatt deltar i sam-
funnsdebatten, sier Magdahl.
Som journalist
har Myhre skrevet mye om fotball,
og han har også vært ekspertkommentator i tv og
radio. Han redigerte fotballboka «En god dag for
fotball» og ga i 2013 ut boka «Hjemmakamp».
- Den personligheten folk forbinder med meg i
dag, begynte først å ta form en gang på ungdoms-
skolen. Da bestemte jeg meg for å slutte å være
mislykka soss og heller bli freak. På det tidspunk-
tet begynte jeg å iføre meg palestinaskjerf og lang
frakk, minnes han.
– Da jeg kom på gymnaset, var jeg klar for fight.
På ungdomsskolen hadde jeg allerede arrangert en
sympatiaksjon for lærerne.
– Du var på lærernes side?
Han smiler lurt.
– Sent på 1980-tallet streiket lærerne ofte, vet
du. Da fikk vi elever ekstra fridager, noe vi var
takknemlige for. Men under lærerstreiken i 1988
oppdaget vi at vår skole ikke var tatt ut. Det var
selvsagt en skuffelse for elevene. Så da fikk jeg
elevrådet med på å lage en sympatiaksjon. Vi ble
enige om å gå ut i streik til støtte for lærerne. Sym-
patiaksjonen er et eksempel på hvordan man kan
forene det ideelle og politiske med egeninteressen
til folk. Etter min mening et godt politisk arbeid.
Elevene skjønte jo at det var uholdbart å argumen-
tere for å få fri. I stedet markerte vi vår støtte til
lærernes krav.
– Hvordan gikk det?
– Jeg led et knusende nederlag. Da det ble kjent
at elevene skulle streike, ble det innkalt til nytt
elevrådsmøte, der vara elevrådsleder, som på det
tidspunktet var meg, ikke ble innkalt. Det nye
elevrådet, som jeg ikke fikk være med i, avlyste
elevstreiken. Sett i ettertid, så ser jeg at …
- … du var litt revolusjonær?
– Ja, allerede den gangen var det på plass. For å
oppsummere; det var stor forskjell på Aslak i første
klasse på barneskolen og Aslak i tredje klasse på
videregående.
– Da du ble leder for Foreningen Les og senere daglig leder
for Litteraturhuset, var du opptatt av å motivere gutter til
å lese bøker. Du hevdet at kjedelig pensumlitteratur var
drepende for leselysten. Selv tok du med deg bøker du
likte til sengs og leste med lommelykt under dyna. Har
internett og sosiale medier nå gjort det enda vanskeligere
å motivere barn og unge til å lese papirbøker?
– Tvert imot. Det har skjedd utrolig mye med
skolen fra 2003 og fram til i dag. Det ser jeg på
mine egne unger. Det jeg sloss for i Foreningen
Les, har skolene nå innført, i alle fall barneskolene,
nemlig et funksjonelt skille mellom lystlesing og
pliktlesing. Sammenlignet med situasjonen i 2003
«Under lærerstreiken i 1988 oppdaget vi at vår skole ikke
Portrettet
Aktivist:
Aslak Sira Myhre står
fortsatt på lista til
Rødt og er en aktiv
samfunnsdebattant.
FOTO
BOMATHISEN