Utdanning nr. 7

42 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

Innspill

«Dette har bidratt til en

bevissthet om at det i ulike

situasjoner ikke alltid finnes

et riktig eller galt svar.»

Musikkfaget rommer mer enn å

oppnå kompetansemål i fag.

Kompetanse, er det viktig?

Hilde Aders,

Marius Johansen og

Susanne Hebnes

lærerstudenter ved 1.-7.-utdanningen ved

Universitetet i Tromsø–Norges arktiske

universitet

Ludvigsen-utvalget

er et offentlig utvalg nedsatt

av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i

hvilken grad skolen dekker de kompetanser elev-

ene vil trenge i fremtiden. I sin siste utredning,

«Fremtidens skole», innledes det med at frem-

tidens kompetansebehov er komplekst. Utvalget

anbefaler et bredt kompetansebegrep der læringen

er relasjonell, helhetlig og der de ulike aspektene

av elevenes læring skjer i et sosialt samspill (NOU

2015:8).

Vi er tre studenter som i fjor valgte musikk

som fag på lærerutdanningen. I fire uker jobbet

vi praktisk med sosiale ferdigheter i forbindelse

med vår bacheloroppgave. Vi undersøkte hvordan

lærere kan bruke kompetanse i musikkfaget for å

jobbe med sosiale ferdigheter.

Hvilke fag er viktigst for elevenes

læring?

«Vi vet at gode lærere med solid faglig tyngde er

det viktigste for at elevene skal lære mer», har

kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalt

(Regjeringen, 2014). Hva legger kunnskapsminis-

teren i solid faglig tyngde, og gjelder dette alle fag?

Ved lærerutdanningen ved Universitetet i

Tromsø for 1. -7. trinn gjennomføres det et pilot-

prosjekt for en femårig grunnskoleutdanning

(Regjeringen, 2014). Det er mulig for studenter å

gå gjennom hele dette utdanningsforløpet uten

å velge noen av de praktiske og estetiske fagene,

mens matematikk og norsk er obligatorisk.

Noen aspekter ved kompetansesituasjonen for

praktiske og estetiske fagene i grunnskolen gir stor

grunn til bekymring:

Over 50 prosent av lærerne som underviser i

musikk og kunst og håndverk på 1.-4. trinn, har

ingen utdanning i disse fagene.

35 prosent av musikklærerne på 5.-7. trinn og 28

prosent på ungdomstrinnet hadde ingen musikk-

utdanning. (Espeland,

m.fl

., 2011 s. 45)

En slik mangel på kompetanse lover ikke godt

for realiseringen av de praktiske og estetiske fage-

nes kompetansemål (Espeland,

m.fl

., 2011 s. 45).

Men er disse fagene viktige for elevenes læring?

Gjennom undervisningen på universitetet opp-

levde vi at musikkfaget rommer mer enn å oppnå

kompetansemål i fag. Vi mener musikkmetodikken

utgjør et potensial til å påvirke elevenes læring på

både faglige og sosiale områder, ikke bare i musikk.

Hvordan kan man arbeide med sosiale

ferdigheter?

Forskning de siste årene viser at barn som har

gode sosiale ferdigheter, trives bedre, er mer aktive

på skolen, og presterer bedre faglig enn barn som

ikke fungerer like godt sosialt (Bridgeland, Bruce

& Harihan, 2013). Gjennom forskningspørsmålet

vårt:«Hvordan kan lærere bruke kompetanse i

musikkfaget til å utvikle elevers sosiale ferdig-

heter?» ønsket vi å finne veier til å arbeide med

elevers sosiale ferdigheter.

Vi arbeidet tverrfaglig i norsk og musikk i en

fjerdeklasse. Tema var nordnorske eventyr. Vi

valgte å sette opp en musikal for å kunne anvende

ulike musikalske elementer. Trinnet ble delt i tre

grupper: dansegruppe, drama- og korgruppe og en

bandgruppe. I etterkant har vi reflektert rundt det

vi så underveis i arbeidet gjennom Terje Ogdens

kategoriseringer av sosiale ferdigheter gjennom

dimensjonene samarbeid, empati, selvkontroll,

ansvarlighet og selvhevdelse (Ogden, 2014).

Våre funn

I det følgende vil vi komme med en kort opp-

summering av de funnene vi gjorde: Vi så at

elever er avhengig av å kunne samarbeide for

å få til et godt musisk samspill. Et godt musisk

samspill mellom elevene fordrer også at lære-

ren har både praktisk og teoretisk musikkfaglig

innsikt. Empati innebærer å kunne sette seg inn

i andres menneskers situasjon. Musikkfaglige

øvelser, hvor eksempelvis bevegelseselementer

og kroppslig kontakt inngår, innlemmer ulike

kommunikasjonsformer. Dette kan bidra til å

utvikle elevers kommunikasjonskompetanse og

evnen til å tolke medmennesker.

Bevegelse og samspill med andre fordrer også

selvkontroll og ansvarlighet. Elevene bevisstgjø-

res sin egen kropp i samspill med musikk, men

må samtidig også ta hensyn til rom og medmen-

nesker. Musikkfaget åpner også for utvikling av

selvhevdelse fordi musikalsk arbeid kan fokuse-

res mot enkeltelevens prestasjoner. Kompetanse

i musikkfaget gjør at når læreren har identifisert

hva eleven må arbeide med, kan han tilrettelegge

for en progresjon i musikkbaserte øvelser som

gradvis utvikler selvstendighet.

Felles referanserammer og nye

kommunikasjonsmønstre

Først og fremst så vi at alle elevene har fått felles

referanserammer gjennom det vi gjorde i musi-

kalen. Dette styrker samholdet som er viktig for

et godt fungerende samarbeid. Fellessang og sam-

spill har ført til aktive og interesserte elever som

viser evne til samarbeid, empati og ansvarlighet.

I prosjektet har elevene blitt utfordret til å trå ut

av sin komfortsone. Vi ser at dette har bidratt til

en bevissthet om at det i ulike situasjoner ikke

alltid finnes et riktig eller galt svar. En slik forstå-