Utdanning nr. 7

44 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

Debatt

Landsforbundet til lærarpensjonistane

Lærerpensjonistenes Landsforbund

Organiseringa av pensjonistane er ikkje god nok

Du feilinformerer, HelgaHjetland

Du skriver på

utdanningsnytt.no

10. mars at du har

mottatt vervebrev og at noen vil ha deg til å melde

deg ut av Utdanningsforbundet og inn i en «fagfo-

rening for lærerpensjonister».

I vervebrevet du har mottatt, er det ikke oppfor-

dret til utmelding, men til innmelding. Vi kan være

medlemmer i så mange organisasjoner vi ønsker i

dette landet.

Lærerpensjonistene er ikke organisert i en egen

interesseorganisasjon. Du var leder for Utdan-

ningsforbundet i mange år og motarbeidet at

pensjonistene skulle bli representert og få større

innflytelse i organisasjonsleddene. Du var på

landsmøte i november, sier du. Ja, tidligere ledere

i Utdanningsforbundet blir ofte invitert. De tre

delegerte pensjonistmedlemmene hadde imidler-

tid ikke stemmerett, bare møterett og talerett i

noen saker. Pensjonistene utgjør 20 prosent av

medlemsmassen i Utdanningsforbundet, men

de har bare tre delegater av nesten 200, uten

stemmerett. Du var selv i din tid som leder mot

større innflytelse for pensjonistmedlemmene i

organisasjonsleddene.

Det er dette som er kjernen i saken. Vi har et

pensjonistråd som ikke har anledning til å uttale

seg utad på lærerpensjonistenes og egne vegne.

Politiet har egen pensjonistorganisasjon som

samarbeider med andre selvstendige pensjo-

Hei, Gunnstein. Du og eg har nok ulike synspunkt

på kva som skal til for at pensjonistar skal bli lytta

til og få gjennomslag for viktige synspunkt. Eg har

hatt og har framleis tru på at moderorganisasjo-

nen Utdanningsforbundet vil slåst for pensjonar

og pensjonistrettar saman med vår hovudorgani-

sasjon Unio som har forhandlingsretten. I den tida

eg var forhandlingsleiar i Unio kommune, var det

ei prioritert kampsak å sikre best mogelege ord-

ningar for pensjonistar i offentleg sektor, jamfør

pensjonsoppgjeret i 2009.

Dei store stridsspørsmåla som vi har fått etter

pensjonsreformene, må løysast på Stortinget og i

forhandlingar. Diverre ser vi at det store fleirtalet

på Stortinget som var med på å forverre pensjo-

nistane sine levekår, slett ikkje er blitt mindre med

FrP i regjering.

Skal ein nå gjennom lydmuren, tenkjer eg at det

beste ville vere å slå saman Landslaget for offent-

lige pensjonister (LOP) og Pensjonistforbundet

og leggje breisida til med hovudorganisasjonane

si støtte bak. Samarbeid gir styrke, og framleis er

det vel også slik at «kjøtvekta» betyr noko, også

for Stortinget.

Du har heilt rett i at organiseringa av pensjo-

nistane i Utdanningsforbundet ikkje er god nok.

Påstandane dine om at eg har motarbeidd synleg-

gjering av pensjonistane får stå for di rekning. Eg

meiner noko anna om det. Det har vore ein lang

prosess å kome dit ein er i dag, og framleis er ein

ikkje i mål med gode nok ordningar.

Eg har tru på at det nye sentralstyret og det

nye representantskapet vil drøfte organisasjons-

strukturen, også for pensjonistane. Det er ei

stor og ei veksande medlemsgruppe som Utdan-

ningsforbundet også i det vidare arbeidet må ta

alvorleg, innanfor eigen organisasjon. Og hermed

er debatten over for min del.

Helga Hjetland

Pensjonistene utgjør 20 prosent

av medlemsmassen i Utdanningsforbundet, men de har bare tre delegater av nesten

200, uten stemmerett, skriver Gunnstein Emmerhoff. På bildet ser vi pensjonister i Telemark.

ARKIVFOTO

ODDVARGØYSTDAL

nistorganisasjoner for å fremme sine saker.

Disse samarbeidende partene har nær 300.000

medlemmer, og de blir hørt. Lærerpensjonistene

trenger en slik organisasjon. Det har mange av oss

innsett, og det er derfor vi bruker tid og krefter på

å bygge en framtidsrettet organisasjon for lærer-

pensjonister. Vi må bli synlige i samfunnsdebatten.

Gunnstein Emmerhoff

Sandnes