Utdanning nr. 7 - 2016

47 / 60

47 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016
Forskere har definert åtte typer læreratferd og
undersøkt hvordan hver av de åtte påvirker eleve-
nes læring og motivasjon, skriver Utdanningsnytt.
no i et intervju med den nederlandske professoren
TheoWubbels.
Til artikkelen vil jeg si: Det hadde vært en idé
ikke bare å hente «60 poeng i undervisningsfaget»
fra Finland, men også intervjuet når man søker
lærerutdanningen, hvor man luker ut dem som ikke
er personlig egnet.
Live Mordal
Min kommentar gjelder at læreren skal snakke på
tomannshånd med en elev som bråker. Ifølge Theo
Wubbels skal ikke læreren kommentere elevens
elevatferd, men stille eleven spørsmål om hva ved-
kommende synes om lærerens undervisning.
Hvordan skal eleven da få bevissthet om sin egen
væremåte? Det er viktig å være tydelig når det
gjelder hvordan eleven oppfører seg i klassen
og finne ut hva som ligger bak. Årsakene bak
avvikende atferd som vandring, avbrudd og kom-
mentarer kan være menneskelige. Eleven bør i
slike tilfeller vises til helsesøster, særlig hvis
elevatferden er utagerende. En bør ikke gi fra seg
voksenrollen ved å spørre eleven «hva synes du om
meg og min undervisning?»
Heidi Stakset
Luk ut demsom
ikke er egnet
til å bli lærer
Ikke gi fra seg voksenrollen
Til «Her er læreratferdene som
fungerer best og dårligst» på
26.3
Til «Her er læreratferdene som fungerer best og dårligst»
Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag vedtok på års-
møtet et krav om én ekstra milliard til lærerne i
videregående skole, kan vi lese på Utdanningsnytt.
no 14. mars. – Det vil gi en lønnsøkning på rundt
35.000 kroner til hver av dem utover ordinært
lønnsoppgjør, sier nyvalgt leder i Sør-Trøndelag
Ap, Rune Olsø, til Adresseavisen.
Dersomman øker rammen til sju milliarder, kan
man oppjustere alle lærere slik at gjennomsnittet
blir en høyning av lønnsnivået med 50.000 kroner
og ta igjen hele etterslepet, og få tilbake noe av
det lærerne har vært med å sponse andre grupper
over de siste 40 åra. I den store sammenhengen
vil dette bidra positivt til å holde hjulene i gang
i samfunnet. Lærere er en yrkesgruppe som av
nødvendighet er nøysomme, og som i stor grad er
lojale mot norskproduserte varer og tjenester. Vi
har også stor grad av jobbtrygghet og tør derfor
å bruke penger når vi har, i motsetning til andre
grupper somman nå ser strammer drastisk inn på
sitt (over) forbruk med potensielt dramatiske føl-
ger for norsk samfunnsøkonomi.
Det vil være en lur måte å sprinkle økonomien
på omman rettet opp gamle synder ovenfor
lærerne ved å øke lønnsnivået for lærere generelt.
Særlig når vi vet at likviditet og penger ikke er
problemet for norske myndigheter. En slik økning
kan enkelt ordnes gjennom sentrale forhandlin-
ger hvor staten, som sitter på pengene, er med
og innfrir sine frontfigurers løfter om å satse på
lærerne.
Til artikkelen «Utdanningsforbundet er forbe-
redt på lite penger i potten» på utdanningsnytt.
no 9. mars, vil jeg si følgende: Dette signaliserer
Oppjustér alle lærere
Til «Ap i Sør-Trøndelag vil ha en milliard til økt lærerlønn» på
Hvordan forskjellige typer læreratferd påvirker elev-
enes læring, har engasjert leserne av .
ILL.FOTO INGERSTENVOLL
at Utdanningsforbundet er forberedt på at lønns-
økningen blir veldig liten i år også. Når Terje Sky-
vulstad snakker om Utdanningsforbundet i denne
sammenhengen, snakker han da om tillitsvalgte
med sitt daglige virke i sekretariatet, eller snak-
ker han ommedlemmer med sitt daglige virke i
klasserommet med den oppvoksende slekt? Der-
som han snakker om oss i klasserommene, må jeg
få lov å skrike: Snakk for deg selv – jeg vil ha mye
mer i lommeboka. Og jeg våger å håpe på at jeg
ikke er det eneste medlemmet i denne kraftfulle
organisasjonen som synes nok er nok og krever at
etterslepet blir hentet inn i sin helhet i år.
Torleif Remme
adjunkt
> Delta i debatten på