Utdanning nr. 7

Rett

på sak

Ibsen trenger

også pedagogikk

Lærerutdanning

Hvilke kompetanser trenger

du som lærer for å undervise

omHenrik Ibsens tekster?

Fagkunnskap

om forfatteren, tekstene

og om litterær analyse er en selvfølge. Du

trenger imidlertid også et vidt pedagogisk

repertoar for å videreformidle Ibsen til ulike

elever i en mangfoldig klasse.

I min utdanning

har jeg hatt 15 studiepo-

eng i Henrik Ibsen, et svært interessant fag

som har gitt meg god faglig kompetanse om

Ibsen. Det faget likevel ikke ga meg, er kom-

petanse i å formidle dette emnet i en klasse

med om lag tjue 16-åringer som alle lærer

forskjellig. Her kommer didaktikken og

pedagogikken inn. Jeg må ha ha bred peda-

gogisk kompetanse. Jeg må være en tydelig

klasseleder, tilpasse undervisningen til hver

enkelt elev og kjenne til blant annet lære-

vansker, sosiale utfordringer og bakgrunn.

Jeg trenger også kunnskap om bruk av IKT,

ulike undervisningsmetoder og vurdering.

I klassen

vil det høyst sannsynlig være

elever fra ulike kulturer med ulik språklig

kompetanse. Det vil være sosiale forskjel-

ler, ungdom i vanskelige livssituasjoner,

ungdom som kjenner på et stort presta-

sjonspress og ungdom som holder på å falle

fra. For å takle dette trenger jeg ikke 15 stu-

diepoeng til i norsk, men 15 studiepoeng til

i dannings- og refleksjonsfaget pedagogikk.

Pedagogikk er viktig

fordi det er en fel-

les plattform for alle lærere i barnehage og

skole. Det utdanningsveiene inn i læreryr-

ket har til felles, er at de skal gi framtidens

lærere solid pedagogisk, didaktisk, disiplin-

faglig og sosial kompetanse som sikrer at

mangfoldet av barn og unge får gode vilkår

for læring. Du blir ikke en god lærer uten

pedagogikk og heller ikke uten kunnskap

om fag.

Det siste stiller

ingen spørsmål ved. Selv-

sagt kan du ikke undervise i matematikk

uten kompetanse, noe som også reguleres

av kompetansekrav. Det kreves kompetan-

seheving og videreutdanning for dem som

ikke oppfyller disse kravene. Det bør være

like selvsagt at man ikke kan undervise i

matematikk, norsk, mat og helse, musikk

eller religion uten å ha god nok kompetanse

i pedagogikk.

Regjeringen foreslår

å redusere pedago-

gikkfaget i de nye femårige grunnskolelæ-

rerutdanningene, både ved å legge en modul

tilsvarende 15 studiepoeng til religion, livs-

syn og etikk, og ved å fjerne muligheten til

å skrive masteroppgave i pedagogikk. Går

forslaget igjennom, svekkes den pedago-

giske kompetansen til framtidens lærere.

Det er synd, da denne pedagogiske kompe-

tansen skal gjøre dem i stand til å engasjere

alle elever, uavhengig av bakgrunn, i Henrik

Ibsen.

Silje Marie Bentzen

leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

FOTO

PEDAGOGSTUDENTENE

49 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

Stadig færre menn blir psykologer, og det kan bli

et samfunnsproblem, ifølge Universitetet i Oslo.

Bare hver femte profesjonsstudent på psykologi-

studiet er en mann. Nå arrangeres en egen gutte-

dag, ifølge

Utdanningsnytt.no

10. mars.

Til dette vil jeg si: Det er helt utrolig at menn

nå vurderes og kvoteres inn på flere studier

fordi kvinner har bedre karakterer. Menn er da

absolutt like smarte, men som unge menn selv

sier, de studerer ikke like godt og bryr seg mindre

om karakterer. Hvorfor? Føler gutta i ung alder

at samfunnet ikke har stor nok tro på dem? Min

tanke er: Still krav og forvent god innsats på lik

linje, uansett kjønn, fra småbarnsalder. Vi trenger

begge kjønn i de fleste yrker. Gutta er like gode

og deres løsningsstrategier er viktig å ivareta i

tillegg til jentenes. Men å løse opptaksproblemet

ved å lage egen kvote blir å «sy puter» under

armene på guttene, og indirekte si «vi tror ikke

dere greier å bli like gode/flinke som jentene».

Som barneskolelærer har jeg flere ganger i min

karrière hørt både foreldre og lærere si «gutter

er litt mer urolige», «stakkars, han må jo få lov til

å gjøre det, han er gutt». Jeg er kontaktlærer på 3.

trinn med en stor overvekt av gutter, 13/7. Vi har

snakket om «guttekvoter-debatten». Niåringenes

klare tale er at guttene er like smarte som jentene.

De synes det er urettferdig om de skulle fått let-

tere prøver, lekser og oppgaver.

I vårt læringsrom stilles det like krav og for-

ventninger til begge kjønn, fordi jeg som lærer vet

at læringskapasiteten ikke er dårligere hos gutta.

De er absolutt like smarte! Grunnen til at jentene

gjør det bedre på skolen, er kun innsatsen. Grep

for å heve innsatsen til gutta må starte tidlig i

livet. Vi voksne må stille samme krav til dem som

vi gjør til jentene. Når vi anerkjenner og stiller

krav, vil barna etter hvert få gode arbeidsrutiner

og stille krav til seg selv, uansett kjønn.

Marianne Tholfsen

«Forvent god

innsats uansett

kjønn»

Kjønnskvotering