Tittel
Xxxx
Xxxx
Les mer
www.udf.noUtdanningsforbundet
Xxxx
www.nettside.noXxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Utdanningsforbundet
WWW.UDF.NONyheter
57 |
UTDANNING
nr. 7/15. april 2016
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen: Anne Karin Sæther, Arun Ghosh, Marianne Olsen Brøntveit, Sara Bjølverud og Marianne Aagedal
21. april åpner Utdanningsforbundet dørene
til årets første forskningskafé, et gratis
kveldsseminar som gir innblikk i forskningen
og møte med andre ansatte i skolen. Temaet
er «Prestasjonspresset i skolen – Hva gjør det
med elevene?»
Hvordan skal ansatte i skolen støtte og dempe
stresset elevene opplever, samtidig som de stiller
krav til innsats og resultater? Til vårens første
forskningskafé har Utdanningsforbundet invitert
forskningsleder ved NIFU, Roger Andre Federici,
til å innlede om temaet.
– Vi har tro på et givende møte mellom forskere
og ansatte i skolen, sier seniorrådgiver i Utdan-
ningsforbundet, Astrid Kristin Moen Sund. Hun
utdyper at
forskningskafe.noer en videreføring av
kveldsseminarene som organisasjonen har arran-
gert i en årrekke.
– Men gjennom vår nye forskningsportal Utdan-
ningsforskning.nofår vi nå også nå et innblikk i
hvilken forskning som engasjerer vår målgruppe,
og dette ønsker vi å skape gode møteplasser av,
forklarer hun.
Bred forskerbakgrunn
Roger Andre Federici er forskningsleder ved NIFU
og førsteamanuensis ved Pedagogisk Institutt,
NTNU. Sammen med Einar Skaalvik, dr. philos. og
professor/seniorforsker ved NTNU, gjennomførte
han en undersøkelse blant 2346 elever fra ung-
domsskoler og videregående skoler. Resultatene
viste at prestasjonspresset som elevene følte i
skolen, er stort. Og elever rapporterer om ned-
stemthet, utmattelse og lavere selvverd.
– Tanken er at ansatte i møte med forskere kan
få ny kunnskap, reflektere rundt egen praksis,
komme med innspill rundt forskningen som eksis-
terer og etablere nettverk, sier Sund.
Påmelding:
udf.no/kursVelkommen til forskningskafé omprestasjonspress
– Å hindre kommersielle aktører i å etablere
seg innen utdanning må være hovedmålet, sier
Utdanningsforbundets Steffen Handal.
Handal var en av innlederne på Nor-
diska Lärarorganisationers Samråd
(NLS) sitt seminar om kommersia-
lisering avutdanning, som foregikk
på Lærernes Hus i Oslo i slutten av
mars.
Profitt framfor utdanning
Professor Lisbeth Lundahl fra Umeå
universitetet i Sverige var også
innleder og paneldebatt-deltager.
Hun har forsket på effekten av pri-
vatisering og kommersialisering i
svensk utdanning over flere tiår. Hun
advarte sterkt mot å gå i Sveriges
fotspor.
– Ni av ti privatskoler i Sverige dri-
ves i dag av aksjeselskaper. Enorme
skattepengesummer går til profitt
istedenfor til utdanning i Sverige,
fastslår hun.
Sverige er det landet i Norden som
har gått lengst i kommersialisering
av utdanningen. Her er det også
lov å ta ut utbytte fra privatskoler
i motsetning til i de andre nordiske
landene. Lundahl peker på en rekke
uheldige effekter av kommersialise-
ringen i Sverige, ikke bare på elev-
enes skoleresultater.
– Lærerne i Sverige tør i mye min-
dre grad enn før å være kritiske til
forhold ved sin egen skole. Skolens
image er blitt veldig viktig. Både rek-
torer og lærere bruker stadig mer tid
på å finne ut hvordan de skal lokke til
seg elever. Dette går på bekostning
av det øvrige skolearbeidet.
Den tredje paneldebatt-deltage-
ren var tenketankleder fra Civita
og tidligere kunnskapsminister fra
Høyre, Kristin Clemet. Hun gikk
kraftig ut mot Lundahs beskrivelse
av følgene av kommersialisering i
svensk utdanning.
– Økt privatisering er ikke hele
forklaringen på hvorfor det har gått
dårligere med utdanningen i Sverige.
Man må også se på andre grunner
som spiller inn. Det har for eksempel
vært mange reformer innen skolen,
Steile fronter:
Tidligere kunnskapsminister fra Høyre Kristin Clemet står steilt mot
Utdanningsforbundets Steffen Handal og professor Lisbeth Lundahl i debatten om
kommersialisering av utdanningen.
FOTO
ARUNGHOSH
Kamp mot kommersialisering
endringer av læreplanen og stor inn-
vandring i den samme tidsperioden
som privatiseringen har økt, sier
Clemet.
For stram regulering i Norge
Clemet mener for øvrig at situasjo-
nen i Norge ikke kan sammenlignes
med den i Sverige.
– Reguleringen av friskoler i Norge
er snarere for stram, sier Clemet.
Utdanningsforbundet er på ingen
måte enig i denne virkelighets-
beskrivelsen.
– Lovtekstene på dette området
bør være tydelige og uten rom for
tolkning. Hvis det er et klart forbud
mot å ta ut fortjeneste av investerin-
ger i sektoren, vil det selvsagt ikke
være interessant for kommersielle
utdanningsbedrifter å etablere seg,
avslutter Steffen Handal.