Utdanning nr. 7

6 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

TEKST

MarianneRuudogJørgenJelstad |

mr@utdanningsnytt.no

– Ved å løfte

studentenes pedagogikkfaglige

arbeid til masternivå styrker regjeringen peda-

gogikkfaget i den nye lærerutdanningen, mener

statssekretær Bjørn Haugstad (H).

Men han fikk motbør fra de tre lærerutdannerne

sommøtte i Kunnskapsdepartementet 1. april.

– Vi er enige om at lærerutdanningene skal

styrkes gjennom å bli mastergradsutdanninger.

Men det forslaget som Kunnskapsdepartementet

nå har sendt på høring, vil ikke i tilstrekkelig grad

ruste lærerne til å takle de komplekse mennes-

kelige og faglige utfordringene lærerne møter, sa

professor Arne Jordet ved Høgskolen i Hedmark.

Sammen med høgskolelektor Hege Knutsmoen

fra Høgskolen i Hedmark og førsteamanuensis

Hilde Wågsås Afdal fra Høgskolen i Østfold trop-

pet Jordet opp i Kunnskapsdepartementet med

de 1666 underskriftene på oppropet mot å endre

innholdet i pedagogikkfaget samt omdøpe det til

profesjonsfag.

De er blant annet kritiske til at det i den fram-

tidige lærerutdanningen ikke skal være mulig å ta

mastergrad i pedagogikk, bare i skolefag.

– Læreryrket er et menneskeyrke. Da blir det

galt hvis lærerstudentene kun har mulighet til å

fordype seg i fag og ikke i pedagogikk, understre-

ket Jordet.

– Elever må bli sett

Han mener Kunnskapsdepartementet bør legge

vekt på lærerkollegiets samlede kompetanse.

Jordet la til at læreryrket består av tre kompo-

nenter; det faglige, ledelse og i tillegg det relasjo-

nelle og emosjonelle.

– Hvert barn har behov for å bli sett og bekref-

tet. Lærernes skolefaglige kompetanse må derfor

ikke gå på bekostning av den pedagogiske kom-

petansen, sa Jordet.

Åpen for endringer

– Dere kommer i tolvte time, men jeg er glad for

at dere har kommet, sa statssekretær Haugstad.

Samme dag var høringsfristen for regjeringens

forslag til utforming av nye femårige mastergrads-

utdanninger for lærere.

– Vi mener oppriktig at det forslaget vi har lagt

fram til høring vil gi en bedre og pedagogisk ster-

kere lærerutdanning enn den vi har i dag. Når vi

sender noe ut på høring, er det fordi vi ønsker inn-

spill til våre forslag. Men selv om vi står inne for

det vi har lagt fram på høring, er vårt forslag ikke

endelig. Vi vil nå bruke tid på å lese alle innspil-

lene, og så er målet å ende opp med en lærerut-

danning som faglig sett er sterkere enn den vi har

i dag, sa Haugstad.

Pedagogikkfaget

Statssekretær

fikk protestskriv

Aktuelt

Statssekretær Bjørn Haugstad mottok 1666 underskrifter på et opprop mot å

endre og skifte navn på pedagogikkfaget.

Fra hørings-

svarene

Utdanningsforbundet

«Pedagogikk skal

være navnet på det

gjennomgående peda-

gogikkfaget i grunnsko-

lelærerutdanningene.

Pedagogikkfaget må

styrkes, det må utgjøre

minimum 60 studiepo-

eng av studiet, og en

egen RLE-modul på 15

studiepoeng må ikke

innlemmes i faget.»

«KS støtter ramme-

planutvalgets forslag

om at faget pedago-

gikk og elevkunnskap,

betegnes «pedagogikk»

og ikke «profesjons-

fag». Begrunnelsen for

dette er at alle fagene i

lærerutdanningen skal

være profesjonsrettet

og at det kan gi feil sig-

naler å kalle ett fag for

profesjonsfag.»

Beredskapsråd skal forebygge vold mot barn

FELLES INNSATS:

Å avdekke og forebygge vold i nære relasjoner bør bli del av den lokale

beredskapen, mener justisminister Anders Anundsen (Frp). I et brev til landets kommuner ber han

om at de lokale beredskapsrådene mobiliseres. Der sitter representanter fra en rekke kommunale

etater, i tillegg til politi, skole, helsevesen og politisk ledelse. (NTB)

Hilde Afdal

fra Høgskolen

i Østfold sammen med

Arne Jordet fra Høgskolen

i Hedmark (t.h). De over-

rakte innspill ny masterut-

danning til statssekretær

Bjørn Haugstad (med

ryggen til).

FOTO

MARIANNERUUD