11 |
UTDANNING
nr. 7/15. april 2016
Aktuelt
navn
Blir du mållagsleiaren sommå sjå at talet på
nynorskkommunar svinn som snø i vårsol når
små nynorskkommunar slår seg saman med
store bokmålskommunar?
Eg får ansvaret for å leie arbeidet for å hindre ei slik
utvikling, ja. Og eg trur jo at det finst fornuftige folk
både i dei store og dei små kommunane.
Kan norsklektoren forklare kvifor de i
Fredrikstad seier «stenane», altså riksmåls-
stamme og nynorskbøying, ikkje «steinane»
eller «stenene»?
Det er av di dialektane i Østfold følgjer same dia-
lektgrammatikk som andre norske dialektar. Da blir
det «-ane» i bestemt form hankjønn. Og nærlei-
ken til Sverige gjer at vi i ytre strøk ikkje brukar
«ei», men berre seier «e». Vi har, som svenskane,
det som blir kalla diftongforenkling. Da blir det
«stenane».
Barnehagane har vore det viktigaste satsings-
området for arbeidet med skolemål i Mållaget
dei siste åra. Kvifor?
Vi har sett at barnehagen har vore den første plas-
sen for å «avdialektisere» ungane. Difor blir eg glad
når eg hentar barnebarn i barnehagen og høyrer at
Fredrikstad-dialekt er i bruk der. Eg gler meg også
over at sidemålsstilen lever godt under den blå-blå
regjeringa.
Du får halde ein skoletime for det norske folk.
Kva skal timen handle om?
Eg ville snakka om det spesielle med at vi i vårt
land har eit skriftspråk, altså nynorsk, som byggjer
på talemålet til småbønder og fiskarar landet rundt,
ikkje på talespråket til eliten i hovudstaden. Det ligg
ei stor rettferd i dette. Nynorsken har modernisert
seg opp gjennom åra slik at dette skriftspråket i dag
er gangbart også for oss med dialektar sommin.
Kva for ein kjend person ville du hatt som lærar?
Tenk om eg hadde fått treft Ivar Aasen! Da hadde eg
spurt kva han hadde brukt av Jacob Nicolaj Wilse,
sokneprest i Spydeberg, som døydde i 1801. Wilse
ga ut «Norsk Ordbog», ei samling av dialektuttrykk
og ord frå «den Østre-Kant af Norge».
Kven ville du gitt straffelekse?
Desse som okkar seg over at norsk kultur er i fare
og gjev innvandrarar skulda, men som vil ha nynor-
sken ut av skolen.
Kva for ei bok har du ikkje fått tid til å lese?
«Språk i skolen: grammatikk, retorikk, didaktikk»
av Ingvild Brügger Budal, med bidrag av Rolf Theil,
Bernt Ø. Thorvaldsen og Ingebjørg Tonne. Eg ventar
at den boka vil gi eit godt oversyn over språksitua-
sjonen i landet.
Har du ein favorittpolitikar?
Eg har beundra Berge Furre for evna han hadde til
å bere fram det folkelege saman med politikarrolla.
Kva gjer du for å redde verda?
Eg trur at om du kan fleire språk, vil det hjelpe
deg til å forstå folk som i utgangspunktet ser litt
annleis på verda enn det du gjer sjølv. Og skal vi
redde verda, må vi forstå kvarandre. Difor er det
viktig å undervise i språk og å arbeide for språkleg
mangfald.
Magne
Aasbrenn
(60)
Hvem
Lektor ved Frederik II
videregående skole i
Fredrikstad
Aktuell
Er innstilt som ny leiar
i Noregs Mållag.
Blir første mållagsleiar
frå Østfold.
Skal sikre nynorsken
plass i dei nye
storkommunane
«Eg blir glad når eg
hentar barnebarn i
barnehagen og høyrer
at Fredrikstad-dialekt
er i bruk der.»
Magne Aasbrenn prekær om«stenane», blir nymållagsleiar og gler seg
over at sidemålsstilen lever godt under blå-blå regjering.
TEKST
KirstenRopeid |
kr@utdanningsnytt.noFOTO
HegeLothe,NoregsMållag