17 / 60
17 |
UTDANNING
nr. 7/15. april 2016
«Ja takk, begge deler»
I biblioteket sitter en gjeng tredjeklassinger jeg
kan spørre:
– Hva er det viktigste for valget til dem som skal søke
videregående, skolested eller utdanningsprogram?
– Utdanningsprogram, helt klart, sier Tora
Simonsen.
Det nikkes rundt bordet.
– Det sitter mange herfra på bussen fram og til-
bake til idrettsfag på Bardufoss. Det får de ikke her.
Og det er de som flytter til Tromsø for å få musikk,
dans og drama, sier Mona Strøm.
– Men de kommer gjerne krypende tilbake etter
et år, da, sier Karoline Rossvold.
De diskuterer når de som bor lengst ut på Senja
må entre skolebussen ommorgen for å rekke sko-
len i Bardufoss, og kommer til halv seks.
– Jeg ville aldri gått på skole på Bardufoss og
brukt så mye tid på bussen. Samtidig er Bardufoss
så nært at det er for dumt å flytte dit, konkluderer
Tora Simonsen.
– Så hva er viktigst, utdanningsprogram eller skole-
sted?
De slår ut med armene, og samles i et unisont
tja.
Debatt om
skolestruktur
gir uro
Nord-Trøndelag er blant fylka der det
blir færre elever fram til 2020.
– Debatt om skolestruktur
kan skape mye uro. Etter
en omfattende strukturdebatt i 2013 har nå politikerne
i Nord-Trøndelag lagt ballen død foreløpig. Det er ikke
slik at det tilstrebes å legge ned skoler hele tida, sier Tore
Bruem.
Han er seksjonsleder for struktur og pedagogisk utvik-
ling i Nord-Trøndelag fylkeskommune.
– Er skolenedlegging den heite poteten politikerne ikke tør ta i?
– Mine erfaringer er at politikerne tar tak i denne
debatten hvis det er nødvendig, men ikke i utide.
– Ta skolene på Levanger og Verdal. De ligger halv-
anna mil fra hverandre. Begge tilbød både service og
samferdsel og design og håndverk. Nå er dette delt. Fyl-
kespolitikerne ønsker å ha komplementerende, ikke
konkurrerende tilbud, sier han.
– Øker risikoen for frafall når den fysiske avstanden til det
ønskede utdanningsprogrammet øker?
– Det er ikke entydige svar på det. Å velge et utdan-
ningsprogram bare fordi det er nært hjemmet, kan være
en frafallsrisiko i seg sjøl.
– Til sjuende og sist er hvor mange vi skal ha på hvert
tilbud politikk. Rådende politikk er mest mulig nærhet
til hjemmet for videregående trinn 1-elever, og en mer
fortetta tilbudsstruktur høyere opp, sier Bruem.
Også for Nord-Trøndelag tilsier tallene elevnedgang
fram til 2020.
Bruem understreker at 2020 er et altfor kort perspek-
tiv når det gjelder å vurdere skolestruktur. Men han er
bekymra over en omlegging i inntektssystemet til fyl-
keskommunene som slår sterkt ut for fylker som ikke
har tydelige sentrum.
– For Nord-Trøndelag gir denne endringa en reduk-
sjon i overføringer opp mot hundre millioner, sier Bruem.
I Sogn og Fjordane tilsier tall fra GSI at 2024 vil bli et
bunnår for elevtallet i videregående skole, med i alt 3558
elever. Det er 695 færre elever enn i 2010. Men nå skaper
tilflytting til fylket fra andre land enn Norge noe usikker-
het om tallet. Det kan bli høyere.
Skolebruksplanen vedtatt i 2013 innebar sammenslå-
ing av skolene Øyrane og Mo, og nedlegging av Luster
videregående skole.
– Utfordringa vår er at trass en sterkt desentralisert
struktur med flere små skoler, bor en tredel av elevene
på hybel. Befolkningsstrukturen gir store reiseavstander,
sier assisterende fylkesdirektør Tor-Einar Holvik Skinlo.
Elevene Karoline
Rossvold,
Mona Strøm,
Tora Simonsen og Joakim
Håker inspiserer bygge-
arbeidene ved Senja
videregående skole,
avdeling Finnfjordbotn, og
fleiper seg enige om hvilken
retning skoleutviklinga
bør ta.