Utdanning nr. 7

21 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

agogisk verktøy

Jobber med plastlokk og bruskorker

Inne i «skattekammeret» ligger Mikkeline Almli

og Rosabel Velez Holst på golvet, omgitt av bokser

med sortert flisekapp, bruskorker, kaffekapsler,

plastlokk og diverse annet gjenbruksmateriale i

alle mulige farger og fasonger. I jentenes øyne er

dette spennende materiale.

– Dette blir et vindu, sier Rosabel og former en

husfasade av flisene.

– Hvem husker vel ikke fascinasjonen over

bestemors knappeboks og alle mulighetene den ga?

Bjørg Forseng mener gjenbruksmateriale stimu-

lerer kreativiteten og fantasien til ungene mer enn

annet materiale som ofte er mer forutbestemt, og

der det ofte følger med oppskrifter.

– Med dette materialet kan de forme ting etter

eget hode og gi leken et mer personlig uttrykk.

Skal du lage påskekyllinger av vattkuler, blir de

ganske like alle sammen. Gjenbruksmaterialer gir

dessuten mer kjønnsnøytrale leker, sier hun.

Når ungene har laget noe, tar de voksne bilde

som barna får med seg hjem. Senere blir materialet

brukt på nytt.

– Er det ikke viktig for ungene å få med seg egenskapte

ting hjem, for å vise fram?

– Prosessen er viktigere enn det ferdige pro-

duktet. Kreativiteten ligger i det å samarbeide med

hverandre og utforske materialet. Det har dessuten

et miljøperspektiv i seg å bruke materialene igjen

og igjen, sier Ann Kristin Storvik.

Søppel og sortering

Både unger og ansatte sorterer søppel. De minste

har ansvar for å bære ut overflødig papp og papir

og følge med på tømmedatoene. Treåringene sor-

terer hermetikk og plast, mens de eldste panter

flasker og bokser og bretter melkekartonger. Dess-

uten plukker ei gruppe søppel i nabolaget hver

mandag etter avtale med to matbutikker.

– Er det forsvarlig å la små unger plukke søp-

pel, med risiko for at de skader seg på glasskår eller

sprøytespisser?

– De har på seg hansker. Det er alltid ei lita

gruppe barn, fire-seks unger og to voksne. Vi er

nøye på at de skal rope på de voksne i stedet for å

selv plukke opp når de finner noe sånt. Vi har aldri

hatt noen uhell, understreker Forseng.

Miljøengasjementet handler også om forholdet

til andre mennesker. En dag i uka er ei gruppe

unger på besøk på et eldresenter, og barnehagen

har en fadderunge i Jordan.

Bilbane og realfag

– Nå kommer bilen!

I byggekroken i den ene storavdelingen er tre

gutter ivrig i gang med lekebiler og en bilbane de

har bygd selv av gammelt trevirke og papp. Her

er tunneler, tårn og bratte nedoverbakker som gir

god fart. Barnehagen setter også realfag i søkelyset.

– Gjenbruksmateriale er godt egnet til å utfor-

ske symmetri og fysiske lover på egen hånd, uten

ferdige oppskrifter, sier Forseng.

– Kan det blir for mye fokus på gjenbruk og miljø i

stedet for lek?

– Vi er nøysomme, uten å bli for nøysomme.

Selvsagt har vi også «vanlig» formingsmateriale

som leire og maling og «vanlige» leker. I løpet av

disse årene er det veldig få foreldre som har gitt

uttrykk for at de syns det blir for mye. Vi opplever

at de aller fleste foreldrene er positive, sier hun.

– Krever dere noe spesielt av dem som ansettes i

barnehagen?

– Hver avdeling har en miljøansvarlig i miljø-

gruppa. Vi må alle holde oss oppdaterte på miljø-

krav. Ansatte uten miljøengasjement søker seg nok

ikke til oss, avslutter Forseng.

Mikkeline Almli

og Rosabel Velez Holst gir nytt liv til

bruskorker og kaffekapsler.

Forebygger

bruk og kast:

gammelt bestikk

kan bli en flott

knagg.

Gamle smokker

er blitt ei flott lampe. Ytteren miljøbarnehage gir gammelt materiale nytt liv og nye

bruksområder.