Utdanning nr. 7

23 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

ser

inn i skolen

> Overlærer ved Sagene

skole i Oslo 1919–38.

Formann i Norges

Lærerinneforbund

1919–38 og redaktør

i forbundets tidsskrift

Vår skole 1911–1941.

> Reformpedagog som

la vekt på å bygge

på barnets naturlige

interesser og en ivrig

talskvinne for arbeids-

skolen og aktivitetspe-

dagogikken.

Kilde: Store norske

leksikon

Anna Sethne

(1872–1961)

– Anna Sethne

sto for en

pedagogikk som innebar

inkludering av alle elever,

sier Willy Aagre, som har

skrevet en ny biografi

om reformpedagogen og

fagforeningsaktivisten.

den tradisjonelle og ensidige kateterundervisnin-

gen. Sethne fikk tro på læring gjennom praktisk

arbeid, aktivitet og opplevelser, og hun ville at

skolen skulle være et sted elevene både kunne

lære og føle seg hjemme.

Sethne var en av de største foregangsfigurene

i norsk skole i første halvdel av 1900-tallet. Hun

fikk for alvor satt ideene sine ut i livet da hun ble

overlærer ved Sagene skole fra 1919, og gjorde

Sagene skole til en idémessig smeltedigel for nye

arbeidsmåter.

Et av få skilsmissebarn

Anna Sethne ble født i Drammen i 1872. Da hun

var tre år, skilte foreldrene seg. Faren dro tilbake

til Sverige, og moren ble aleneforsørger.

Men Anna hadde gode evner, og teolog og senere

kirkeminister i Michelsen-regjeringen, sokneprest

Christoffer Knudsen, støttet henne slik at hun fikk

tatt utdanning. I 1891 tok hun Lærerinneprøven

av høyere grad i Kristiania med svært gode eksa-

mensresultater.

Under et seminar holdt av Utdanningsforbun-

det og Oslo kvinnesaksforening i forbindelse med

lansering av boken, sa tidligere leder i Utdannings-

forbundet, Helga Hjetland, at hun ønsket Sethne

skulle «gått igjen». Noen av de debattene Sethne

tok del i for hundre år siden er like aktuelle i dag.

– I bladet Vår skole i 1924 skrev hun om eksa-

men og kritiserte nidkjære lærere som trodde

at det å gi tiåringer prøver og karakterer kunne

høyne elevenes nivå. Hun var imot tallkarakterer

som kontrollapparat, sa Hjetland.

I 1919 ble Anna Sethne leder av Norges Lærerin-

neforbund. Hun sloss for lærerinnenes rettigheter

og likelønn, og for flere kvinnelige overlærere.

– Hun forsto at kampen for skikkelige lønns-

og arbeidsvilkår, og kampen for god skole, henger

sammen. Hun brukte fagforeningen og bladet til å

fremme sine sterke meninger og bygge holdninger

for en progressiv pedagogikk og mot reaksjonære

ideer, sa Hjetland.

Aktuell i dag

Reformpedagogikken hadde sin storhetsperiode i

Norge fra 1920-1940, men hadde også god tilslut-

ning de første par tiårene etter krigen.

– Hovedideen i reformpedagogikk er koblingen

mellom teori og praksis. De kunne for eksempel

ha et prosjekt om eskimoer som både inkluderte

museumsbesøk, bruk av relevante fagbøker fra

biblioteket og til og med bygging av en kajakk.

Samtidig lærte de teori og geografi, om Golf-

strømmens betydning og hvorfor Grønland er

dekket av is, men ikke Norge, forteller Willy

Aagre.

Han mener det Anna Sethne sto for, har mye

for seg i dag.

– Da en av døtrene mine begynte på skolen i

2000, var lek fortsatt en viktig del av opplegget.

Da min sønn begynte i 2012, var tanken om lek og

læring svekket, ordet læringstrykk var kommet

inn i det pedagogiske vokabularet. Ordet lærings-

trykk syns jeg er ille, som om undervisning er

noe som skal trykkes ned fra oven. Denne ideen

er svært fjernt fra Sethnes vekt på interesser og

læringslyst, forteller Aagre.

Forsøk på Sagene skole

Aagre mener Sethne først og fremst var barnas

talskvinne. Hun kjempet for å bedre skolebarnas

trivsel med å skape en mer aktiv og meningsfull

skoledag, og fulgte med på ny forskning om bar-

nepsykologi. I 1930 fikk hun tillatelse til å sette i

gang sine radikale pedagogiske forsøk på Sagene

skole i Oslo, kjent som «Sagene-forsøkene».

Det sto et nybygg klart på Sagene skole i 1926

med klasserom som hadde tavler på tre sider for

at barna kunne dekorere veggene, ny gymnas-

tikksal og svømmehall. Ei sandkasse kom også

inn i klasserommet. I samarbeid med Deichman-

ske bibliotek ble landets første lesestue etablert.

Det ble også lagt opp til samarbeid med forel-

drene.

En av lærerne som jobbet aktivt og entusiastisk

med Sagene-forsøkene, var lærer Thyra Andrén.

Fra hennes rapport om forsøksvirksomheten

skriver hun følgene om betydningen av å bruke

barns interesser som drivkraft:

«Ved å ta hensyn til barns interesser, arbeider

disse med større intensitet, større energi og større

opfindsomhet enn ellers vilde være tilfelle. De

får følelsen av at de arbeider med problemer som

optar de voksne. De tar med andre ord aktivt delt

i samfundsproblemene.»

Aagre tror hennes undervisningsmetode hadde

en helt unik måte å inkludere alle elever på, uan-

sett interesser og forutsetninger.

– Anna Sethne sto for en inkluderende under-

visningsmodell. Noen var gode i teori, andre til å

tegne, noen var mer praktiske, men alle elevene

skulle føle de kunne bidra med noe, sier Willy

Aagre.

– Anna Sethne

forsto

at kampen for skikkelige

lønns- og arbeidsvilkår, og

kampen for god skole,

henger sammen,

mener Helga Hjetland,

tidligere leder i

Utdanningsforbundet.