Utdanning nr. 7

26 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

– Skoleforskning mangler

lærerperspektiv

Aktuelt

–Vi ble overrasket over at det finnes så lite forskning om lærerrollen sett fra lærernes

egen synsvinkel, sier Sølvi Mausethagen.

TEKST

Kjetil S. Grønnestad

I fjor satte

kunnskapsminister Torbjørn Røe

Isaksen (H) ned en ekspertgruppe som skal se

nærmere på lærerrollen. Bakgrunnen for det var

lærerstreiken i 2014, som viste at aktørene i Skole-

Norge hadde ulike perspektiv på hva lærerrollen

er. Ekspertgruppa som Mausethagen er sekretær

for, skal beskrive læreryrket i Norge og foreslå grep

som kan styrke lærerrollen.

Lite lærerforskning

Ekspertgruppa har, sammen med en referanse-

gruppe med representanter fra relevante inter-

essegrupper, systematisk gått gjennom den

eksisterende forskningen på og om norske lærere.

Konklusjonen er at forskningen ikke dekker alle

sider ved lærerrollen. Eksisterende forskning

er i stor grad knyttet til skolepolitikk. Et typisk

eksempel er forskningen rundt reformen Kunn-

skapsløftet. Den ser på hvordan skolene og lærerne

setter reformen ut i livet.

Forskningen som mangler, er den som tar for

seg lærernes egen selvforståelse og som undersø-

ker læreryrket som profesjon.

– Vi håpet at forskningen skulle gi oss forståelse

for lærerrollen sett fra lærerens eget ståsted, sier

Thomas Dahl, leder av ekspertgruppa og profes-

sor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige uni-

versitet.

Det håpet ble altså ikke innfridd. Ikke nok med

det: De fant også ut at det samme gjaldt skoleledel-

sen. Det finnes lite forskning om lærer- og skolele-

derrollen med utgangspunkt i skoleledelsens ståsted.

Dahl har ikke noe enkelt svar på hvorfor norsk

skoleforskning i all hovedsak ser lærerne uten-

fra og mangler synsvinkelen til dem som jobber

i skoleverket.

Noe av årsaken kan være penger, altså hvilken

forskning som får tildelt forskningsmidler. Noe

av den eksisterende oppdragsforskningen er eva-

lueringsforskning som ser på hvordan politiske

vedtak følges opp. Det forklarer forskningen rundt

Kunnskapsløftet, men det forklarer ikke hvorfor så

få doktorgradsoppgaver og masteroppgaver hand-

ler om lærerne fra lærernes synsvinkel.

– Etnografiske studier er det lite av. Forskere

kunne for eksempel vært på skolene over lengre

tid. Da hadde vi kommet nærmere lærerens opp-

levelser og hva de gjør, sier Mausethagen.

Forsker selv

For å fylle noe av dette kunnskapshullet satte

ekspertgruppa i gang sin egen undersøkelse.

Målet var å belyse lærerrollen, sett fra lærerens

eget ståsted.

– Vi valgte ut tre kommuner og to fylkeskom-

muner til undersøkelsen, sier Mausethagen.

Kvalitative intervju ble valgt som metode for

innsamling av data. Sammen med Silje Maria

Tellmann ved Nordisk institutt for studier av

Innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har

Mausethagen og flere i ekspertgruppas sekretariat

intervjuet mer enn 80 personer, inkludert lærere,

rektorer og ansvarlige på kommunenivå.

Undersøkelsen skulle gjennomføres i ulike

typer kommuner og skoler for å få fram et mang-

fold. De utvalgte skolene befinner seg i både store

og små kommuner. Både barneskoler, ungdom-

skoler og videregående skoler, inkludert yrkesfag,

er representert (men anonymisert, red. anm.).

Deltakerne i intervjuene svarte på mange spørs-

mål rundt lærerrollen. Spørsmålene tok for seg

blant annet deres syn på lærerrollen, hva de ser

Sølvi Mausethagen,

første-

amanuensis ved Senter

for profesjonsstudier,

undervisning og forskning,

Høgskolen i Oslo og

Akershus, er sekretær for

ekspertgruppa som skal se

på lærerrollen.

FOTO

BENJAMINWARD

Thomas Dahl,

professor

ved Norges teknisk-natur-

vitenskapelige universitet,

leder ekspertgruppa.

FOTO

PRIVAT