Utdanning nr. 7

14 |

UTDANNING

nr. 7/15. april 2016

Kontorleder Mike Strobel spør,

etter at han nes-

ten har kræsja med adjunkt Frode Kjønsø foran

kaffetrakteren. Vi er i personalrommet på Senja

videregående skole, avdeling Finnfjordbotn. Det

er rett før første time en lys marsjmorgen.

– Tirsdag og torsdag morgen, da er jeg her, sva-

rer Frode Kjønsø.

Det har ikke Strobel fått med seg, blant anna

fordi han selv har andre dager da han er «der» og

ikke «her».

Det er ikke lett for en som kommer utafra og har

lært at Senja er Norges nest største øy, å skjønne

hva som er «her» og «der».

For bare ett av de tre undervisningsstedene

til Senja videregående skole ligger på øya. Det

er etterkommeren av «Troms Amts Landbruks-

skole», stifta 1914. På det skolestedet er Frode

Kjønsø når han ikke underviser norsk her.

«Her», der Utdanning er nå, er fem kilometer

utafor Finnsnes i Midt-Troms, ved tidligere Finn-

fjordbotn gymnas, stifta som landsgymnas i 1946.

Senja videregående skole ligger også i Sørreisa.

Der undervises det i matfag. Den delen av skolen

har røtter tilbake til den gamle husmorskolen.

Og for å gjøre det enda mer forvirrende: Bak

skolen i Finnfjordbotn bygges det.

Det er for å gi rom til elevøkningen ved Finn-

fjordbotn når fag flyttes dit fra skolen på Senja. Når

nybygget i Finnfjordbotn blir ferdig, blir skolen

på Senja en rein naturbruksskole Dessuten skal

Senja videregående og den videregående skolen

i nabokommunen Målselv bytte fag. I Målselv er

de to skolene Bardufoss videregående og Høgtun

videregående slått sammen til én.

Slik blir det når elevtallet synker og dermed

også pengestrømmen til videregående skole. I

Oslo, Akershus, Rogaland, Aust-Agder, Buskerud

og Østfold ventes elevtallet å øke i åra framover.

13 fylker vil likevel ha fall i elevtallet fram til 2022,

ifølge Utdanningsdirektoratet, som bygger på tall

fra Statistisk sentralbyrå. Hvor mye vil variere fra

fylke til fylke, og er også på landsbasis usikkert.

Elevtap = økonomisk tap

For Troms er utgangspunktet at fallet vil være på

1000 elever, alt utafor Tromsø. Siden overføringene

kommer som stykkpris per elev, betyr elevtap

økonomisk tap. Samtidig har det vist seg politisk

umulig å legge ned skolesteder. Tre utdanningsrå-

der i fylkeskommunen har gått av med bakgrunn i

konflikter om skolenedleggelse: Roger Ingebrigt-

sen fra Arbeiderpartiet i 2006, Pål Julius Skogholt

fra SV i 2009, og Magnus Mæland fra Høyre i 2013.

– Jeg var livredd. På et halvt år skulle jeg bygge

en skolestruktur som var holdbar på sikt, sa nåvæ-

rende utdanningsråd Roar Sollied fra Venstre da

Utdanning møtte ham i Tromsø dagen før besøket

i Finnfjordbotn.

Han sikter til da han for drøyt to år siden tok

over som utdanningsråd etter Mæland fra Høyre,

nettopp på grunn av spørsmålet om skolestruktur

og nedlegging. Protestene gikk skyhøyt, stemninga

var amper.

– Politi og Securitas måtte til for å holde gangene

i fylkeshuset fri for demonstranter, og for dyra de

hadde brakt med seg fra naturbruksskolene, sier

Sollied.

– Jeg kunne fusjonert skoler, men hver fusjon

Litt skole her,

litt skole der

– Nei, er du her?

TEKST OG FOTO

KirstenRopeid |

kr@utdanningsnytt.no

ILLUSTRASJON

EgilNyhus

Hovedsaken

SKOLESTRUKTUR

TROMSØ

FINNFJORDBOTN

GIBOSTAD

BARDUFOSS

SØRREISA

Senja

Troms

Rektor Stein-Erik Svendsen,

avdelingsleder Vivian Jacobsen, Nicklas Johansen fra elevrådet og tillitsvalgt for Utdan-

ningsforbundet Brynjar Nordgård, alle ved Senja videregående skole, aksepterer utfordringene med å være skole med

tre undervisningssteder.

-Da jeg overtok

som utdanningsråd i Troms, var jeg

livredd, sier Roar Sollied fra Venstre.