Utdanning nr. 7 - 2016

9 / 60

9 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016
Privatisering
Skeiv ungdom opplever mye mobbing
HETS: I en undersøkelse som Skeiv Ungdom har gjort blant sine egne med-
lemmer, svarer fire av ti at de er blitt mobbet for sin seksuelle orientering.
Det er Skeiv Ungdom og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner (LLH) som står bak undersøkelsen. (NTB)
Universitet trenger milliarder til vedlikehold
BYGNINGER: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) trenger
to milliarder kroner til vedlikehold. Uten mer penger fra staten kan det bli
vanskelig å innhente etterslepet, sier avdelingsdirektør Kjersti Sørlie Rimer
til Østlandets Blad. (NTB)
– Fritt skolevalg
øker sosiale
forskjeller, advarte
professor Lisbeth
Lundahl.
Clemet: – Forskningmed
ideologisk slagside
Fritt skolevalg fører til økte for-
skjeller, mener svensk professor.
Civita-leder Kristin Clemet sier
både forskere og fagforeninger
er for dårlige til å nyansere.
TEKST OG FOTO JørgenJelstad |
Nordiska Lärarorganisationers Samråd inviterte
til debatt om kommersialisering av utdanning i
Lærernes Hus i Oslo 30. mars.
I sin innledning pekte professor Lisbeth Lundahl
fra Umeå universitet på at den nordiske utdan-
ningsmodellen er truet av kommersielle aktører.
Lundahl har i flere år forsket på utdanningsrefor-
mene i hjemlandet.
– Sverige har gjort mange skoletabber, og vi har
vært ganske naive, sa Lundahl, som mener flere
studier viser at kommersialisering av utdannings-
sektoren ikke har gitt de ønskede effektene.
Hun mener Sverige gjennom en storstilt priva-
tiseringsbølge i skolesektoren etter årtusenskiftet
allerede er på vei bort fra utdanningssystemet i de
andre nordiske landene.
Frykter et mer delt samfunn
Hun sier internasjonale studier som sammenfatter
forskningen som omhandler fritt skolevalg, viser
at reformer som den i Sverige fører til økte for-
skjeller. Blant annet vil like elever søke seg til de
samme skolene, og taperne i et slikt system er de
ressurssvake gruppene.
– Jeg er urolig for at Sverige får et mer delt
samfunn som et resultat av denne utviklingen, sa
Lundahl.
Hun sier til Utdanning at det kanskje er i Finland
den nordiske modellen fortsatt står sterkest, men
hun tror også Norge er langt unna å gå i samme
retning som Sverige.
– I Norge har det vært en mer aktiv og bevisst
debatt om utviklingen. Man har vært i forkant, sier
Lundahl, som mener flere av aktørene i Sverige
kom altfor sent på banen.
– Ideologisk forskning
Leder i tenketanken Civita og tidligere utdan-
ningsminister for Høyre, Kristin Clemet, etterlyste
en nyansering.
– Det har vært mye ideologisk forskning på
dette feltet, sa Clemet.
Hun la til at også lærernes fagforeninger opptrer
med en ideologisk slagside og mangel på nyanser.
Privatisering, kommersialisering og fritt skolevalg
sauses sammen til en pakke, og dermed blir kri-
tikken upresis, mener Civita-lederen.
Samtidig understreket hun at utdanning må
være et statlig ansvar som skal finansieres over
skatteseddelen. Hun mener imidlertid at det godt
kan kombineres med private innslag.
– Sverige er også et spesielt eksempel i denne
debatten. Hvis jeg skulle laget et slikt system, ville
jeg ikke laget det akkurat slik de har gjort i Sverige,
sa Clemet.
– Må bevare det vi har
Utdanning må ikke bli en handelsvare, poeng-
terte Utdanningsforbundets leder Steffen
Handal i debatten.
– Tar man inn kommersielle aktører med offentlig
finansiering, vil det bety at de vil hente ut en del av
kaka som utbytte. Skal vi få til best mulig utdanning
for alle, har vi ingen penger å miste, sa Handal.
Han er enig i at det er økonomiske skjær i sjøen
framover for velferdsstatene, men at den nordiske
modellen er det mest vellykkede systemet i verden.
– Det dummeste vi gjør, er å skulle forandre alt
fordi vi har noen økonomiske utfordringer. Vi må
bygge videre på den modellen vi har, sa Handal.
Kristin Clemet og Steffen Handal barket sammen i debatt om kommersialisering av utdanningssektoren.