Bedre skole nr. 4-2014

59 / 100

Det som trengst, er fagspesifikk evidensbasert
IKT-forsking – ei omfattande evaluering av det sla-
get Framstegspartiet tidlegare i år kravde at kunn-
skapsministeren sette i gang. I eitt fag eller i ein
samanheng kan IKT vera eit uunnverleg hjelpe-
middel, i eit anna fag kan teknologien stå i vegen
for læring. Til dess meir og truverdig forsking ligg
føre om IKT som suksess eller feilinvestering, må
lærarane sleppast fri frå det statlege pålegget om
IKT som grunnleggjande ferdigheit i alle fag, og
sjølve få avgjera om og eventuelt når PC-bruk
høyrer heime i faga dei underviser i.
NOTAR
1 Kjell Magne Bondevik i Aktuelt, NRK radio 28. august
1983. Intervjuar: Ingebjørg Sæbu
2 Stortingsmelding nr. 39 (1983 – 84), s. 4
3 ibid. s. 33
4 ibid. s. 5
5 ibid. s. 44
6 NOU 2003:16 (2003), s. 192
7 ibid. s.196
8 Stortingsmelding nr. 31 (2007 – 2008), s. 30
9 Erstad (2004)
10 op.cit. s. 3; s. 5
11 Fuchs og Wössmann (2004), s. 17
12 Harrison et al. (2002)
13 op.cit. s. 31
14 Johannesen et al. (2001), s. 11 – 12
15 > Konsultert
08.11.01
16 Aftenposten 09.12.01
17 Prisen vart delt ut av den EU-støtta organisasjonen
European Schoolnet
18 Skeiseid (1994). Over eit intervall på sju månader
(oktober 1991 – mai 1992) hadde denne vokabulartesten
ein prediktiv validitet i høve til elevane sine
eksamenskarakterar på r = 0,735, tilsvarande 54 %
samanfall (n = 615)
19 op. cit s. 57
20Dvergsdal, H. (2013)
21 Føremålet med kontrollgruppa hjå Erstad (2004) var
ikkje å samanlikna læringsutbyte men å samanlikna
omfang av bruk av IKT: «[Vi ser] at det er litt færre elever
som bruker IKT til tekstbehandling blant kontrollelevene
(6% daglig og 23 % 2–5 ganger i uken) enn PILOTelevene
(11% daglig og 30 % to til fem ganger i uken» (s. 78)
22 Lunde og Skeiseid (2012)
23 Harrison et al., op.cit. s. 5
litteratur
Aftenposten 09.12.01.
best-i-Europa-pa-data-6517591.html> Konsultert 11.12.01.
Dvergsdal, H. (2013). En tidstyv i klasserommet. .
no/artikler/2013/november/371944> Konsultert 21.08.14.
Erstad, O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Rapport for forskningen i
PILOT 2000 – 2003. Oslo: ITU – Forsknings- og kompetansenettverk for
IT i utdanning.
Fuchs, T. og Wössmann, L. (2004). Computers and student learning: bi-
variate and multivariate evidence on the availability and use of computers
at home and at school. München: CESifo working paper no. 1321. <http://
CESifo_Working_Papers/wp-cesifo-2004/wp-cesifo-2004-11/cesifo1_wp1321.
pdf> Konsultert 25.04.13.
Harrison, C., Comber, C., Fisher, T., Haw, K., Lewin, C., Lunzer, E.,
McFarlane, A., Mavers, D., Scrimshaw, P., Somekh, B. & Watling, R.
(2002). ImpaCT2. The impact of Information and Communication Techno-
logies on Pupil Learning and Attainment. London: Becta for the Department
for Education and Skills.<
paCT2_Strand1_report.pdf > Konsultert 15.04.14.
Johannesen, J., Notland, M. og Vavik, L. (2001). A Case Study of ICT
and school improvement at Røyse Elementary School, Hole. Stord: Stord/
Haugesund College. <http:/
> Konsultert 14.07.14.
Lunde, K.-J. og Skeiseid, G. (2012). «Og ikke minst: elevene sier selv at de
lærer mer». Om bruk av inntrykksbasert og evidensbasert metode i peda-
gogisk forsking. Bedre Skole nr. 4, s. 50 – 55.
NOU 2003:16. I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle.
Oslo: Statens forvaltningstjeneste – Informasjonsforvaltning.
Skeiseid, G. (1994). Språklæring i mediesamfunnet. Om bruk av engelsksprå-
kleg fjernsyn og læring av engelsk. Stord: Noregs forskingsråd – Høgskolen
Stord/Haugesund. Upublisert rapport.
Stortingsmelding nr. 39 (1983 – 84). Datateknologi i skolen. Oslo: Kirke-
og undervisningsdepartementet.
Stortingsmelding nr. 31 (2007 -2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Det konge-
lige kunnskapsdepartement.
Gunvald Skeiseid har vore fyrsteamanuensis i
engelsk ved Høgskolen Stord/Haugesund med
fagdidaktikk og fagmetodikk som spesialfelt. I tida
1987–1992 gjennomførte han den longitudinelle
undersøkinga Språklæring i mediesamfunnet: om bruk
av ikkje-teksta engelskspråkleg fjernsyn og læring av
engelsk. Han har skrive fagartiklar, også i samarbeid
med Kari-Jorunn Lunde.
Thomas Arnesen er master i engelskdidaktikk og
har hovudfag i historie, snart ferdig førstelektor og
underviser i engelsk ved Høgskulen Stord/Hau-
gesund. Han har vore med i forskingsprosjektet
Education, Curricula and Technology 2008–2011.
Han har elles delteke i PILOT-prosjektet 2001–2003,
og vore lærar for klassar som var med i Hordaland
fylkeskommune sitt prøveprosjekt med PC til alle
elevane i 2006–2007.
Bedre Skole nr. 4 ■ 2014 59