Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum
grenset, men det finns muligheter i materialet, særlig sammenholdt
med opplysninger fra yngre arkeologiske undersøkeiser utført av mag.
art. C. A. Jensen, museumsinspektør ved Nationalmuseets II. afdeling
og mangeårig leder av Københavns Bymusem. På et område har dog
H. U. Ramsing vært banebrytende, og det er i utforskningen av byens
grunntopografi: Som den første i Norden kunne han i 1940 på grunn-
lag av egne og H. N. Rosenkjærs iaktagelser publisere et kart som viste
byområdets opprinnelige terrengformasjoner. Særlig viktig var det, at
Ramsing på denne måten kunne fastlegge den opprinnelige strandlin
jens forløp - et forløp som gjennom senere undersøkelse og kontroller i
de store trekk er funnet korrekt (fig. 1).
Det skriftlige kildematerialet til byens eldre historie oppfattes som
temmelig stort, selv om O. Nielsen, kanskje den fremste kjenner av
byens skriftlige kildemateriale, var av den oppfatning, at kildene var
noe ensidig sammesatt og at de «. . . ej heller (kan) kaldes rige».13
Frem til 1537 er det i alt opptatt 1097 dokumenter i Københavns Di
plomatarium (KD). Av dokumenter og aktstykker før 1300 er opptatt
44 stykker. Den store veksten i det skriftlige kildematerialet for Kø
benhavns vedkommende finner m. a. o. sted i løpet av seinmiddelalde-
ren, særlig i perioden etter ca. 1400. Det er naturlig å tro at denne
dokumentfordelingen reflekterer veksten i det lokale forvaltningsap
paratet - og det skrevne ords betydning i dette apparat: Det seinmid-
delalderske kildematerialet består for en god del av skjøter og ad
komstbrev.
For oss er det imidlertid det
eldste
kildematerialet som har betyd
ning. Helt sentralt i denne sammenhengen er det at det
ikke finnes noe
bevart skriftlig kildemateriale samtidig med Absalons overtagelse av
byen eller tidligere.
Den viktigste potensielle kilde vi har til denne, og
eldre, perioder av byens historie er følgelig det arkeologiske kildema
terialet - de materielle levningene i bygrunnen. Dette forholdet gjør
det nødvendig å ivareta
enhver
sjanse som byr seg til å undersøke og
dokumentere de eldste kulturlagene i byen, samt de konstruksjoner og
løsfunn som måtte befinne seg i disse.
De viktigske eldre skriftlige kildene er stadsrettene av 1254, 1294 og
1443, utdraget fra Roskildebispens jordebok (ca. 1370) vedrørende
byens eiendommer, byens jordebog fra 1443 samt, og ikke minst, de
pavelige stadfestelsesbrevene på Absalons overdragelse av staden Kø-
9