13 / 199
Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum
jordegods, hvis nøyaktige alder er ukjent. Jordeboken gir opplysninger
om eiere og leiere av byens grunner, tomtenes bebyggelse og utnyttel-
sesgrad, spesifisert som «curia» (gård), «terra» (jord), «fundus»
(grunn) samt «taberne» (bod). Innførslene gir dernest opplysninger
om spesielle skatter og avgifter pålagt de enkelte tomtene.
Dette materialet er bearbeidet av H. U. Ramsing: På grunnlag av
yngre opplysninger om eiendommenes størrelse og eiere i seinmiddel-
alderen samt Resens kart fra 1674 har han forsøkt å rekonstruere Kø
benhavns tomteinndeling og gatenett på jordebokens tid. Denne re-
konstruksjonen er på det nærmeste av ettertiden blitt oppfattet som et
faktum. Men virkeligheten er, at i de tilfeller den har kunnet kontrol
leres ved hjelp av arkeologisk materiale, viser den seg å stemme dårlig
overens med de arkeologisk belagte topografiske forholdene.14
3.
Noen eldre teorier om Københavns oppkomst
Oluf Nielsens teori:
O. Nielsen er den første som på grunnlag av en systematisk gjennom-
gang av det skriftlige kildematerialet formulerer en hypotese om Kø
benhavns alder, oppkomst, beliggenhet, utbredelse og funksjon: På
grunnlag av en analyse av Københavns forhold til de omliggende
landsbyene m .h .t. jordfellesskap, utgår Nielsen fra, at København
opprinnelig var en åkerdyrkende landsby.15 Et viktig argument er, at
byen i 1254 hadde gressningsrett til Rosbæk Mølle, og at gressningsret-
ten opprinnelig omfattet Serreslevs bys totale gressningsareal. På dette
grunnlag foreslår han, at det har eksistert et «. . . Fællesskab i Hense
ende til Udmarker mellem Kjøbenhavn og Serridslev . . . fra Arilds
Tid . . . »,16 Argumentet for at København var en korndyrkende lands
by henter Nielsen i noen opplysninger i et dokument fra 1178-1201
vedrørende en tiendeoverenskomst mellom byens sognemenn og deres
prest, der det berettes, at tredjedelen av
korntienden
skulle henlegges
til Vår Frue kirkes fabrica.17 Vår Frue kirke oppfattet Nielsen som
byens eldste sognekirke, og meningen med å tillegge korntienden kir
kens fabrica var etter hans mening, at kirken skulle ombygges fra å
være en trekirke til en steinkirke. Nielsen forsøker deretter å bortfor
klare en eldre teori, som går ut på, at domkapitlets opprettelse i 1209
må ha grunnet seg på eksistensen av flere eldre sognekirker i byen.18
11